Den unge gitaristen Bjørn Vidar Solli studiodebuterte med Hot Club de Norvège i 2003. Men allerede to år senere hadde han lagt Django-tradisjonen bak seg med trioen Solid!, og albumet av samme navn pekte fremover, selv om vi etterlyste en noe løsere jakke.

Desto gledeligere er det å kunne fastslå at oppfølgeren bærer et solid (!) preg av de tre musikernes umiddelbarhet og spilleglede. Formatet orgel, gitar og trommer ble i sin tid hyppig benyttet av Jimmy Smith, og Daniel Formo levner da heller ingen tvil om at Smith er blant hans forbilder, med et herlig swingende orgelspill. Ikke minst i hans egen komposisjon "Timevis bak rattet", hektiske rytmer praktfullt fulgt opp av Håkon Mjåset Johansen, en trommespiller man gleder seg over i stadig flere sammenhenger og som også tilfører denne trioen en ny, og så avgjort kledelig dimensjon.

Repertoaret byr på skikkelig variasjon i tempo og stemninger. Men selv om både Solli og Formo bekrefter at de kan skrive musikk, blir tolkningen av Paul McCartneys "Jenny Wren" et høydepunkt for undertegnede.