Publisert: 15.05.08 10:52
Oppdatert: 07.08.08
Vårutstillingen 2008
Åpner torsdag kveld.
Temaet er virkelighetsflukt, overskridelse og lengselen etter det imaginære i hverdagslivet.
I tillegg "Berlinmuren"av Lars Laumann vises:
"Sound and Vision".
Felix Gmelin tar utgangspunkt i en informasjonsfilm om
seksualundervisning for
blinde fra 1970-tallet.
"Military Manoeuvres" av Per Christian Brown. Seks fotografier av militærgutter som har putekrig.
"Weird Tales" av Tova Mozard. Fotografi av to gamle med en noe underlig lektyre.
Adresse: Fotogalleriet, Møllergata 34
"Dette er meg. Mitt navn er Eija-Riitta Berliner-Mauer. Jeg ble født 20. mars 1954. Jeg bor på et lite tettsted kalt Liden i Nord-Sverige. Jeg er objekt-seksuell. Dette er mannen min. Hans navn er Berlinmuren, og han ble født 13. august 1961. Du har sikkert hørt om ham; han er ganske berømt. Han bor i Berlin. Jeg pleide å jobbe i et apotek. Nå eier jeg et museum. Jobben til mannen min var å dele Øst- og Vest-Berlin. Han er pensjonert nå."
Først trodde den norske kunstneren Lars Laumann at han hadde kommet over et kunstprosjekt på Internett. Men nettstedet til den svenske damen med mursteinsvegg som bakgrunnsbilde skulle vise seg å være helt ekte, akkurat som kjærligheten hennes til Berlinmuren.
Laumann kontaktet Berliner-Mauer, ble med i forumet hennes for objekt-seksuelle på nett og etter flere år med samtaler og filming er det dokumentariske filmverket hans "Berlinmuren" nå hovedverket på Vårutstillingen 2008 hos Fotogalleriet, der temaet er virkelighetsflukt.
- Litt Casablanca
Et menneske som forelsker seg, har sex og gifter seg med en ting? Laumann bestemte seg for å se bort fra at damen var splitter pine gal og heller prøve å forstå. Gjennom gamle bilder fra hennes reiser til Berlin på 70- og 80-tallet, scener fra livet i det store røde huset i Liden og samtaler med hennes amerikanske venninne som også er objekt-seksuell, er kunstverket blitt til en 25 minutters presentasjon av Berliner-Mauers liv og legning.
- Det som interesserte meg var det tragiske. Det er litt Casablanca. Det er den umulige kjærligheten, forklarer Laumann.
"Vi har vært sammen i mange år nå, spirituelt om ikke fysisk. Som alle andre ektepar har vi hatt våre opp- og nedturer. Vi klarte oss til og med gjennom den forferdelige tragedien 9. november 1989, da mannen min ble angrepet," skriver Eija-Riitta på sine nettsider og refererer til murens fall.
Om sin egen legning, skriver hun: "Vi tror at alle ting er levende og har en sjel.(. . .) Hvis man kan se objekter som levende ting, er det også mulig å forelske seg i dem."
Britisk dokumentar
For Eija-Riitta er dette animistiske livssynet selve utgangspunktet for hele hennes følelsesliv. Og hun er ikke helt alene om det heller. Nettstedet hennes, som var det første av sitt slag, har også skapt et forum for andre objekt-seksuelle rundt om i verden.
Britiske Channel 4 har laget en dokumentar på temaet, men i motsetning til britene har Laumann prøvd å lage alt annet enn et freakshow. Da verket ble vist under Berlin-biennalen i april, ble det godt mottatt, og The Guardians utsendte innrømte på trykk at han fikk hakeslepp da han forsto at den svenske kvinnen virkelig mente det hun sa. Eija-Riitta selv var fornøyd med resultatet.
I filmens avsluttende scene står Baywatch-skuespilleren David Hasselhoff i glitrende skinnjakke og pianoskjerf og synger på Brandenburger Tor. Den tidligere helten til Eija-Riitta fra 80-tallsserien "Knight Rider" der Hasselhoff redder verden sammen med sin "snakkende" bil, skulle av alle ting delta på den musikalske feiringen av at muren hennes hadde falt i 1989. Men som hun sier i filmen: Hun prøver å blokkere og glemme hele 1989. Det er den eneste måten å overleve på.
Eija-Riitta Berliner-Mauers nettsted: www.berlin-wall.org
kommentarer - si din mening