Det var aha alle ville ha i går kveld

- Dette er et sosiologisk eksperiment. A-ha delt på tre, er lik..., undret Magne Furuholmen, tilsynelatende for å legge lista så lavt som mulig da han åpnet ballet i går kveld.

Sosiologi eller ei, det er i hvert fall et modig eksperiment å blande solokarrierens voksenpop med monsterhits fra den gamle storhetstiden. For å la voksne folk høre igjen hits fra sin ungdom er omtrent som å slippe barn inn i godteributikken. Uimotståelig gøy og deilig.

Stakkato soloshow

Magne Furuholmen måtte derfor svette litt for å få med publikum på sitt helt streite og anonyme låtmateriale. Han klarte heller ikke komme unna sine mangler som vokalist.

En del folk småpratet gjennom hans halvtime, og ventet åpenbart på nestemann i rekken. Paul Waaktaar-Savoymyket opp stemningen med større band, varmere lyd og sin sjarmerende kone Lauren på gitar og vokal.

Han har dessuten nynnbare hits som "Star" og popperlen "Velvet" å støtte seg til.

Les intervju med Savoy: Sommerlig Savoy

Med sensualitet og selvironi rundt eget tåkeprat, var det faktisk sistemann Morten Harket som var kveldens mest tilstedeværende.

Les anmeldelsen av Morten Harkets album: Alvorlig Harket

Hans solohits fungerte fint, og det hele var behagelig, pent og folkelig kjekt. Og til slutt fikk publikum det de åpenbart gledet seg mest til, en liten dose 80-tallssynth, discolys, to gamle sanger og et par nye, anonyme a-ha-låter. Endelig, mobilkameraene i været og litt dansing på tampen.

Ventetid

Dramaturgien er en stor utfordring en slik kveld, og trioen klarte ikke å skape spesielt harmoniske sammenhenger eller effektive overganger.

Tre ganger sluknet stemningen på grunn av scenerigging og smånervøs venting. Etter siste solonummer var det stillhet og stor forvirring i salen, akkompagnert av en rimelig absurd harpesolo.

Hva skjer? Harpe? Hvor blir det egentlig av a-ha? Å bruke bandet som gulrot for å styrke egne solokarrièrer er for så vidt helt fair, men da må de sørge for å ta vare på publikums oppmerksomhet og velvilje når de først har den.

At folk i så stor grad ble stående og vente i går, kan på ingen måte oppleves som en fjær i hatten for trioens respektive solokarrièrer. Og tre timer er dessuten ganske lenge å stå og vente, selv på "Take on Me".

Det var aha alle ville ha i går kveld