Etter at det hadde regnet store deler av dagen, tittet sola endelig frem igjen akkurat i det Hellbillies skulle gå på scenen.

Og dermed var det duket for en drøy time festivalkos for hele familien, med førsteklasses countryrock fremført på klingende hallingdøldialekt.

Hellbillies, frontet av vokalist Aslag Haugen, er durkdrevne livemusikere og har god erfaring med hvordan man skal legge opp en velfungerende konsert. Ingen unødvendige pauser eller tomt småprat. Her er det musikkopplevelsen som står i fokus.

Springsteen-effekten

Bandet, som snart har en fartstid på tjue år, ble presentert som hele Norges Hellbillies da de entret scenen. Dette er ofte bare en hyggelig velkomstfrase i festivalsammenheng, men i dette tilfellet har det faktisk blitt en sannhet:

Med fjorårets album Spissrotgang har Hellbillies truffet noe sentralt i den norske folkesjela. De har på mange måter blitt Norges svar på Bruce Springsteen, ved at alt fra musikkhipstere til bygdefolk trykker deres upretensiøse og ekte låter tett til sitt bryst.

Noe for alle

Hellbillies har en stor og innholdsrik backkatalog å plukke av, og akkurat som en pose twist er det her noe for enhver smak. Bandet sørger for at så mange som mulig får smake på sine favorittbiter. Enten man foretrekker allsanglåten "Hallo Telenor", mørke og melankolske "Mot Straumen", romantiske "Den finast eg veit", eller feststemte "Pela Stein". Personlig er min favoritt "Råka Tå Ei Pil", men den fikk jeg ikke høre denne gangen.

Men med bare en knapp time til disposisjon i Frognerbadet kan selv ikke et folkelig band som Hellbillies tilfredsstille alles ønsker. Desto større grunn til å få med seg en av bandets tretti konserter denne sommeren.