Les intervju med Espen Lind:

Espen Lind tar artistferie

Espen Lind (37) har i tre runder smakt på tilværelsen som superstjerne. Først med kraftballaden "When Susannah Cries", som banet vei for et millionsalg midt på 1990-tallet. Så "Halleluja"-suksessen på plate og scener sammen med Kurt Nilsen & Co for et par år siden. Og nå, som låtskriver, blant annet som grunnleggende opphavsmann for Beyoncés kjempehit "Irreplaceable" i 2007. At han etter alt dette nå gir ut et album som på alle måter beskriver seg selv gjennom tittelen - Army Of One- er både overraskende og sprekt.

For musikalsk er det ikke ordet "sprekt" som faller først i munnen. Da er derimot beskrivelser som "nedstrippet", "melankolsk", "balladeland" og "solid" langt mer korrekt. For dette er med to (band)unntak Espen Lind alene, delvis backet av strykere eller trompet. I singelen "Scared Of Heights" kjører han showet helt på egen hånd med ukulele og noe keyboards, og lener seg tungt på sin lyse stemme. Det fungerer definitivt som noe annerledes og fengende, og er jo også blitt en fortjent norsk hit denne våren.

Skal man sammenligne dette albumet med noe norsk, kan en "strippet" utgave av Sondre Lerches mange prosjekter kanskje være ganske treffende. Eller en slags dempet Elton John, for å heve blikket ut. For det ligger definitivt nok av ambisjoner bak hver enkelt pop- eller countryaktig melodi her, og Lind gjør det jo ikke akkurat lett for seg ved å stille seg såpass musikalsk naken. Men selv om han altså skulle være redd for høyder, er han ikke redd for å kjøre solo. Ikke bommer han heller, selv om enkelte låter kan bli litt stillestående uten hjelpende backing.

Men melodiene blir aldri direkte bleke, pompøse eller kjedelige, slik vel mye av mannens tidligere pop-prosjekter har hatt en tendens til. I så måte er Army Of One vellykket i all sin enkelhet og opplagte spilleglede og overskudd.

I salg mandag.