Bilhorn, lirekasse og sopran i sommeridyll

Hellig Ånds kirke var fylt til randen da festivalsjef Turid Birkeland ønsket velkommen og overlot ordet til stortingspresident Thorbjørn Jagland som holdt åpningstalen. Han dvelte ved tidsskillet som inngangen til 1900-tallet representerte og lot nysgjerrighet og lek være stikkord til årets program.

Inderhaug

Det var en fortreffelig introduksjon til åpningskonserten der Györgi Ligitis bilhornpreludium til Le Grand Macabre og Mysteries of the Macabre utgjorde første avdeling. Det var en sprelsk satsing der bilhornene var vel avstemte og presise, og Eir Inderhaug fulgte opp med en briljant fremførelse av mysteriene. Den lå i grenselandet mellom teater og konsert. Her kunne ord og musikk følges i en virtuos vandring der det tekniske mesterskapet og den musikalske tolkningen var vevet sammen og ga et storslått panorama.

I tillegg til å beherske Ligetis meget intrikate uttrykksmåte, var det et befriende spill i Eir Inderhaugs mimikk, blikk og poengteringer der det ironiske, alvorlige og mesterlige uttrykksinnholdet ble nærværende.

Hun ble godt fulgt av Christian Eggen og de 16 musikerne som både individuelt og i ensemble inngikk i en enhet som skapte, spilte og strålte av overskudd.

Ives

Det var en knallåpning på en kammermusikkfestival å plassere Ligeti i åpningen. Det ga motivasjonen som skapte nysgjerrig kreativitet hos alle. Oppfølgingen var like offensiv med Charles Ives’ Largo Risoluto nr. 1 as to the Law of Diminishing Returns (1906) og Halloween fra Three Outdoor Scenes (1906). Den amerikanske komponisten har en like uortodoks tilnærming til oppgavene som den Ligeti la for dagen noen år senere, og Charles Ives seilte i frisk, men noe kompakt instrumental sats.

Da ble Bela Bartoks Divertimento for strykere (1939) å betrakte som en form for konservativ motpol til det foregående. Instrumentbruken, det folkloristiske anstrøket og den pågående spillestilen i Risør Festival Strings utgjorde en enhet som både var ekspansiv og frigjørende åpen. Den ungarske mesterkomponisten og etnomusikologen skapte verker som åpnet for nye musikalske virkeligheter. Dette fikk vi oppleve i Risør. Det blir spennende å se hva som følger i dagene som kommer, og det er Risør-festivalens kjennemerke