aktivitet & friluft

Les også:

For mye fjorder og fjell i norgesreklamen
Nye utsikter for Turist-Oslo
Blant det vakreste i hele verden

Beløpet som bevilges til reiseliv gjennom Innovasjon Norges (IN) er blitt doblet siden 2004.

Men økningen i antall turistankomster til landet har kun vært på drøye 17 prosent i samme periode.

En nylig fremlagt rapport utarbeidet av rådgivningsselskapet Econ slår fast at det er usikkert hva slags effekt satsingen har, og at det er behov for å skaffe mer kunnskap om dette.

- Det brukes så masse penger på reiseliv i Norge nå, og kun 40 prosent av den totale pengebruken forvaltes av IN. Det er vår oppfatning at de forvalter dem etter relativt bra skjønn, men det er ikke nok å se på overnattingsdøgn i denne sammenhengen. Vi må vite hvorfor de som kommer, gjør det, sier Rolf Røtnes, prosjektleder i Econ Pöyry.

Ekstremt viktig natur

Oslopuls har i sommer skrevet om flere aktører i turistbransjen som er misfornøyd med måten Oslo og Norge markedsføres på.

«Kunnskapen om hva man kan se og gjøre i Norge på ferie er svært lav hos mange potensielle utenlandske og norske turister», heter det i Innovasjon Norges egen oppsummeringsrapport for fjoråret.

Turistene kjenner Norge for naturen. Det ønsker ikke bransjen å endre på.

En undersøkelse foretatt blant turister på Østlandet, viser at andelen som oppgir det å besøke naturattraksjoner som «ekstremt viktig» er større enn andelen som mener det å besøke byer er «ekstremt viktig».

Kun 14 prosent oppga det som «ekstremt viktig» å besøke museum eller kunstutstilling.

Under 20 prosent valgte Østlandet som reisemål for å bli kjent med norsk kultur og historie, oppleve noe unikt og eksotisk, eller for å være i aktivitet.

Over 40 prosent av de spurte var imidlertid ute etter å oppleve norsk natur.

Les også:
Flere cruiseturister
Norsk ungdom inntar fjellheimen

- Vår vurdering er at IN har utviklet betydelig reiselivskompetanse og er på vei mot bedre måloppnåelse. Men det er ikke gjennomført noen evaluering som vurderer effekten av profileringsinnsatsen i seg selv og i sammenheng med reiselivsarbeidet forøvrig. Det er viktig at dette blir gjort, ikke minst fordi de årlige beløpene er veldig store, sier Røtnes.

Legger igjen mindre penger

Econs beregninger viser at det brukes totalt én milliard kroner årlig på norsk reiseliv.

Selv om det er de spesialiserte reisemålene som dominerer utlendingenes turistkonsum, vokser reiselivsnæringen raskest i byene.

Nye, urbane strøk, som Tjuvholmen, regnes ikke som attraksjoner som kan trekke turister.

Og selv om turismen til Norge øker, legger de tilreisende igjen mindre penger, viser INs rapport «Nøkkeltall».

Les også:
Turist-Norge taper terreng
Ikke attraktivt for rike turister

Utlendingenes turistkonsum i Norge er redusert med fem prosent fra 2008 til 2009. Det er også en svak nedgang i gjennomsnittlig antall feriedager pr. reise, og Norges andel i alle utenlandske hotellgjestedøgn i Norden er også redusert.

Ønsker gjennomgang

- Vi støtter fullt opp om Econs konklusjon og har allerede begynt med egne evalueringer av våre kampanjer. Grunnen til at det ikke er foretatt noen ekstern gjennomgang av effekten tidligere, er at det er vanskelig å finne ut av hvordan man skal gjøre det, sier Per-Arne Tuftin, direktør for reiseliv i IN.

Han er likevel sikker på at det også i fremtiden skal være naturopplevelser som skal lokke turistene til landet.

- Det er naturopplevelser som gjør at turistene vurderer Norge som reisemål. Vandringer, det å kunne oppleve nordlys og å se de norske fjordene, det er det vi fremdeles skal selge, sier Tuftin.

- Hvorfor har pengebruken økt så mye kraftigere enn turismen?

- Man kan ikke forvente effekt med en gang. Det går oppover, men vi hadde også gjerne sett at det hadde gitt raskere utslag, sier Tuftin.

Les også:
Russiske turister strømmer til Norge
Kinesere betaler godt for å se Norge

- Har ingen dialog

- Det er helt klart at norsk reiseliv kunne benyttet oss mer intensivt. Vi føler ikke at museene og Oslo som kulturby er spesielt markedsført, og jeg må si at dette er en litt gammeldags holdning, sier direktør Gunnar Kvaran ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.

- Oslo, med sine museer og sitt urbane, moderne liv, har forandret seg enormt de siste ti-femten årene. Vi har ingen dialog med bransjen, og jeg har ingen forklaring på det. Man kan godt invitere til norsk natur, men det hadde vært fint å følge opp med kulturen.

Museene i Oslo ønsker større drahjelp fra turistnæringen, og flere gjester som italienske Anna Signorini og Alberto Cifoli.

Les også: Momsreform setter børs mot katedral

- Kulturens betydning for både verdiskapning og landets konkurranseevne er undervurdert, sier Jean-Yves Gallardo, avdelingsdirektør kommunikasjon ved Nasjonalmuseet:

- Sånn sett er kombinasjonen natur og kultur en finner i Norge helt unik. Her ligger et stort utviklingspotensial for Norges tiltrekningskraft, bl.a. for å appellere til det såkalte femprosentsmarkedet, altså pengesterke turister. Dette handler blant annet om kulturturismens betydning for Norge, verdiskapning, kvalitet og markedstenkning. En nasjonal dugnad som involverer offentlige og private aktører må til dersom vi skal lykkes med å utvikle det tilbudet turistene vil ha. En nasjonal dugnad som involverer offentlige og private aktører må til dersom vi skal lykkes med å utvikle det tilbudet turistene vil ha. La oss også håpe på den samme Opera-effekten på visuell kunst med det nye museet på Vestbanen.