aktivitet & friluft

Magasinmateriale, som daglig er i bruk av forskere og professorer, kan vi kalle de flerfoldige millionene av dyr, insekter og fiskeskjell som er lagret på Zoologisk Museum på Tøyen. Og som vanlig besøkende aldri ser snurten av.

– Utstillingsbiten utgjør bare en liten del av det vi holder på med her, sier forskningssjef Fridtjof Mehlum.

Rundt 2000 gjenstander er utstilt i den monumentale museumsbygningen som ble tatt i bruk i 1910. Sammen med Geologisk Museum Botanisk Museum og Botanisk Hage hører Zoologisk Museum innunder fellesbetegnelsen Naturhistorisk Museum.

Til sammen har museet rundt 7,5 millioner forskjellige gjenstander tilgjengelig på Tøyen og diverse lagre spredt utover flere steder i byen.

En ærfugl gjøres klar for utstillingslokalet. Her prepareres fuglen av Jon Lønnve, sjef for seksjon for konserverings- og forskningsteknikk.

Gamle Jarlen kino på Galgeberg, som hadde sin siste kinovisning i 1988, fungerer i dag som oppholdssted for mye geologisk og biologisk materiale.

Kvantitet er kvalitet

– For oss er det viktig med omfattende serier av dyr og dyremateriale som strekker seg over tid. På den måten kan vi se på endringer i forhold til for eksempel forurensing, klima og om det har skjedd noe med for eksempel hodeskallefasongen eller størrelsen til ulven i Norge i de siste 100 årene, sier pattedyrprofessor Øystein Wiig.

Ulvehodeskaller fra fallvilt i Norge sendes rutinemessig til forskerne på Tøyen. Det samme skjer også med prøver av alle reinsdyr som felles på Svalbard. Alt for at forskerne skal kunne ha nødvendig materiale for å kunne si noe om fortiden og hva vi kan forvente i fremtiden.

Farlig mye

Dette eksemplaret av den utdødde geirfuglen er et av museets største stoltheter. Professor Jan Terje Lifjeld er sjef for museets imponerende samling av 35 000 fugler og 7000 egg.

– Vi har forresten Nord-Europas største samling av Afrikas farligste dyr, skyter Wiig inn mens han guider oss rundt i de enorme dyrelagrene og stopper opp ved en gigantisk flodhest-skalle.

– Her er en isbjørn fra 1896. Skutt og fraktet hit av Fridtjof Nansen etter den første Fram-ekspedisjonen på slutten av 1800-tallet, sier Wiig.

Like bortenfor, delvis gjemt under et skråtak, ser vi bakenden på en brunbjørn.

– Den er faktisk skutt av tippoldefaren min, sier forskningssjef Mehlum.

Om museet kan skilte med en ordentlig gullfugl, så må det bli geirfuglen som forsvant fra jordens overflate i 1844.

– På verdensbasis finnes det vel rundt 80 utstoppede eksemplarer. Og vårt eksemplar er utrolig flott, sier professor Jan Terje Lifjeld, som har ansvaret for museets imponerende fuglesamling.