aktivitet & friluft

– Jeg får dårlig samvittighet hvis det går to dager uten at jeg trener.

Jonas Philip Møller (16) bedriver fysisk aktivitet fem ganger i uken, hver økt varer i minst halvannen time. Noen ganger holder han på i tre timer.

– Spiller jeg basket med kompisene, regner jeg ikke det som en treningsøkt. Trener jeg, må jeg bli skikkelig svett og sliten, sier Møller.

Venninnene fra Hovseter skole, Emma Rokkedal Dyrnes (15), Anne Pernille Wulff Wold (16) og Josefine Thoreid (16) trener også fire eller fem ganger i uken.

De må også hive etter pusten eller kjenne musklene svi for at økten skal være «godkjent». Gymtimene på skolen inkluderes derfor sjelden i treningsregnskapet.

Kropp er topp

63 prosent av hovedstadsungdommen trener tre ganger i uken eller mer. Det viser en undersøkelse utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) blant ungdom i alderen 12 til 17 år.

21 prosent svarte at de hadde trent en eller to ganger den siste uken, mens 16 prosent ikke hadde trent i det hele tatt.

Rapporten viser dessuten at ungdom som trener flere ganger i uken, opplever større grad av sosial aksept, sammenlignet med ungdom som ikke trener.

Ungdom verdsetter idrettsprestasjoner, derfor virker slikt positivt inn på statusen i vennegjengen. Det viser en annen NOVA-rapport. Å ha en veltrent kropp settes også i sammenheng med ungdommers selvbilde.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jonas Philip Møller (f.v, 16), Josefine Thoreid (16), Anne Pernille Wulff Wold (16) og Emma Rokkedal Dyrnes (15) trener fire-fem ganger i uken.

Plikt før lek

Kanskje er det nettopp derfor motivasjonen bak treningen vår er i endring?

– I løpet av de siste 10–15 årene er det blitt vanligere å trene for å gå ned i vekt, få et bedre utseende og mer selvtillit. Trening oppleves i større grad som en plikt, noe man synes man bør gjøre. Før var det en arena for lek og rekreasjon, og motiver som avkobling, sosialt fellesskap og moro var vanligere, sier Gunnar Breivik, professor i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Annethvert år undersøker NIH folks motivasjon for å trene.

Gymtimer ikke avkobling

Hovseter-ungdommene understreker at det sosiale er et viktig motiv for å trene, særlig lagidrett. Men motivet bak de noe kjedeligere jogge- og styrkeøktene er at de vil holde seg i god form og se bra ut.

– Dessuten testes vi ofte på skolen. Gymtimene er ikke morsom avkobling fra de andre fagene lenger, men et sted hvor vi blir målt mot hverandre, sier Anne Wulff Wold.

I tillegg til orienteringsløp, skolejoggen (1 mil) og stafetter, testes tiendeklassingene i styrke, kondisjon, friidrett og turn. Prestasjonene får betydning for standpunktkarakteren, som er viktig når de skal over på videregående til høsten.

- De fleste gutter er opptatt av muskler. Blir man dvask, har det innvirkning på selvtilliten, sier Jonas Møller (16), som helst «pumper» tre ganger i uken.

Synlig selvtillit

At ungdom også har begynt å se på trening som plikt, tror Breivik skyldes press.

– Vellykkethet er mer kroppslig nå enn før. Dermed får de unge mye av selvtilliten sin fra utseendet. Helse og fysisk aktivitet har fått et enormt fokus, og det er i alle kanaler, alt fra ukeblader til skolen og Helsedirektoratet, sier Breivik.

Han mener det er forventet at alle trener.

– Det er sosialt akseptert å trene mye, faktisk er det mer akseptert å trene mye enn å trene lite. Å trene hardt og målrettet er blitt en måte å fremstå som vellykket på, særlig i næringslivet. At de unge fanger opp det, er det ingen tvil om, mener Breivik.