byliv

– Det begynte med blikking. Så slang de med leppa til hverandre, og til slutt endte det i slåsskamp.

Shahzor Zaffar (14) forklarer hva som skjedde for noen dager siden, da noen medelever braket sammen utenfor skolens område. Han tror minst 70 prosent av konflikter mellom ungdom starter med det som har fått tilnavnet «blikking».

– Det er når man ser på noen andre med et stygt blikk, forklarer han, og løfter det ene øyenbrynet høyere enn det andre.

– Når man får blikket, blir man fornærma, og tenker at den andre er frekk, fortsetter Tina Eline Hammerstad (14).

– Da begynner det å svi i deg, og du teller til fem. Hvis personen fortsatt ser på deg, spør du: hva er det du glor på, legger Abid Ali (14) til.

Velkjent fenomen

Og derfra kan situasjonen utarte seg. Aftens ringerunde til en rekke av byens ungdomsskoler både i øst og i vest bekrefter fenomenet. «Blikking» er en velkjent kilde til konflikt.

– Vi kjenner til det ja. Men vil helst ikke at begrepet knyttes til vår skole. Vi har nemlig flere elevsaker gående som omhandler nettopp blikking, sier en inspektør ved en av byens skoler.

Ved en annen skole anmeldte en jente en medelev til politiet fordi hun hadde blitt tildelt et stygt blikk.

– Hun ble blikka. Og alle vet jo hva det betyr, skal elevens foreldre ha uttalt da de tok opp saken med skolen.

Også Gro Smesrud, stasjonssjef ved Manglerud politistasjon, er kjent med fenomenet.

– Dette er et kjent uttrykk. Vi vet at en del konflikter blant unge mennesker har startet og eskalert som følge av blikking, sier hun.

Mens noen rektorer mener dette er et typisk jentefenomen, mener andre det er like utbredt blant gutter som blant jenter. Men de fleste er enige om at konflikter som starter med «blikking» kan være vanskelige å ta tak i, siden det hverken er sagt eller gjort noe.

Blikking endte i retten

Blikking fører ikke bare til småknuffing på ungdomsskolene. Flere konflikter utløst av «blikking» har havnet i Oslo tingrett.

For ett år siden ble en elev ved en skole i Groruddalen banket opp av fire medelever på 15 og 16 år. Det som utløste konflikten var ifølge dommen et blikk som ble tolket som en provokasjon. Offeret ble slått og sparket så kraftig at han fikk hjernerystelse og brudd på nesebenet, og gjerningsmennene ble dømt til samfunnsstraff i 70 timer.

Høsten 2009 oppsto et lignende tilfelle på Grønland. Fire 15 år gamle gutter braket sammen etter at to av guttene hadde fått et blikk rettet mot seg som de oppfattet som provoserende. Den ene gutten dro frem en kniv, og sammen med kompisen banket han opp de to andre guttene. I retten ble de to gjerningsmennene dømt til 60 og 45 timers samfunnsstraff.

Skjult mobbing

Tove Flack ved Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger mener blikking føyer seg inn i rekken av ulike teknikker som tas i bruk i skjulte former for mobbing.

– Det finnes mange indirekte måter å krenke andre på. Ved å bruke blikk eller kroppsspråket kan du for eksempel signalisere til den andre at du er teit eller ikke er verdt noe, sier hun.

Flack tror nettopp økt oppmerksomhet rundt skjulte måter å mobbe på, har medvirket til at «blikking» er blitt et begrep. Hun tror lærere må bli flinkere til å observere hvordan elevene kommuniserer seg imellom, både verbalt og nonverbalt.

– Da kan man lettere fange opp skjulte former for mobbing og korrigere elever som står i spissen for dette, sier hun.

Kan ramme utenforstående

Ifølge voldsforsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk kan beskyldninger om «blikking» i enkelte tilfeller ramme helt tilfeldige utenforstående.

– En person kan for eksempel oppleve at noen sender ham et provoserende blikk, og reagere med å gå til angrep, sier hun.

En ung mann Bjørnebekk snakket med oppga for eksempel at han hadde angrepet en fyr på gaten fordi han «så så dum ut». I slike tilfeller er personen som utfører volden det Bjørnebekk karakteriserer som hypersensitiv.

– Slike personer har en svært høy aggresjon i seg, og tolker derfor ofte omgivelsene sine på en negativ måte. Da kan selv bagatellmessige forhold utløse aggresjon, sier hun.