Så sto de der på Solli plass, side om side, en maidag i 2007: Kong Harald, motstandskjempen Gunnar «Kjakan» Sønsteby, kunstner Per Ung og mannen bak sykkelinstitusjonen og nå nedlagte «Den Rustne Eike» i Oscars gate, sykkelhistoriker, multimekker, oppfinner og reparatør Einar Støp-Bowitz.
Da den høytidelig avdukingen av statuen Mannen med sykkelen ved Indekshuset var over, gikk småpraten mellom herrene.
– Ja, ja. Det var på tide du kom på sokkel, Kjakan, sa kongen.
– Nei, det var på tide at sykkelen kom på sokkel, skjøt Bowitz inn.
Det skal Kjakan ha vært helt enig i.
Historie og rariteter
– Det var jo egentlig sykkelen som bygget Norge, insisterer Bowitz fire år senere, da vi møter ham i den kjølige jordkjelleren han disponerer på Bolteløkka.
Her oppbevarer han det som kan være verdens største samling av nasjonalt produserte sykler – 500 i tallet fra alle tiår og epoker. Bowitz har forsøkt å kontakte Guiness rekordbok, men har ikke «finni frem til de rette folkene» ennå.
 |
Men faktum er slik, sier Bowitz, at Norge har hatt ca. 1300 forskjellige sykkelmerker produsert på 200-300 forskjellige fabrikker gjennom 100 år. Frem til den siste fabrikken ble nedlagt i 2000, ble det produsert 20 millioner sykler. Drypp fra så å si hele historien er dokumentert i kjelleren på Bolteløkka.
Tusen felger, tusen skjermer og tusen hjul i taket. Foruten et enormt bibliotek av salgskataloger, sykkelmerker, egenproduserte sykkelkunstverk, Bowitz’ selvbygde Tomahawk, en veltepetter selvsagt, et assortert utvalg morosykler og alskens rariteter.
Her er alle 25 syklene som ble leid ut og brukt i Max Manus-filmen og samtlige Olsenbanden-filmer. Og altså – en Diamant 1939-modell med bukkehornstyre, uten kjedekasse, som Per Ung brukte som modell til statuen av Gunnar Sønsteby.
Bowitz’ kjeller er kultur- og industrihistorie, nostalgitripp og sirkus på en gang. Nå kan herligheten i verste fall havne på skraphaugen.
Må ut
Det nye styret i bygården vil si opp leieavtalen med Bowitz. Nå leter han med lys og lykte etter nye lokaler for å få sykkelhistorien frem i lyset – bokstavelig talt. Bowitz’ drøm er å få Oslo kommune med på å etablere et sykkel- og energimuseum.
– Når du reiser rundt i verden finner du et sykkelmuseum i annenhver by. I Norge finnes ikke et eneste ett. På Norsk Teknisk Museum finnes det heller ingen kompetanse om sykler. Jeg vil ha denne samlingen opp og tilgjengelig for publikum. Vi snakker tross alt om verdens mest brukte persontransportmiddel. Og sykkelen er noe av det mest energiøkonomiske mennesket har klart å lage, sier Bowitz, som i utgangspunktet tar «hva som helst». Men kongstanken er å etablere et høyst levende museum som kan engasjere og fascinere. Ikke minst barn og ungdom.
– Skoleungdom klarer å beholde fokus i ti minutter, så vil de spille dataspill eller spise pølser, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
 |
Det burde ikke være en umulig oppgave å fenge de unge. I årenes løp har Bowitz bygd en rekke eiendommelige sykler, eller sykkellignende fremkomstmidler. Blant annet den fire meter lange liggesykkelen som han deltok med i «Ta sjansen» i Besserudtjernet i 1983. Bygget opp av en eksospotte, strykebrettet til mor og nakkestøtten til en tannlegestol.
Bowitz håper kommunen vil bidra til å rette opp det han mener er myndighetenes neglisjering av sykkelen som fremkomstmiddel og historiemarkør.
– Barn lærer ikke å sykle lenger fordi det er for farlig å slippe dem løs på gaten. Der er det jo ikke plass. De siste 60 årene er brukt til å ødelegge for sykkelen ved å tilrettelegge for bilene.
Får støtte
Tidligere riksantikvar Nils Marstein er en av støttespillerne til museet. Han har nå skrevet et brev der han sterkt oppfordrer Oslo kommune til stille egnede lokaler til disposisjon eller på annen måte bistå.
– Einar Bowitz har en fantastisk flott samling – et stykke norsk samfunnshistorie som må tas vare på, sier Marstein. – I den moderne miljødiskusjonen er samtidig sykkelen en viktig del av Oslos transportsystem. Bowitz har dokumentert historikken.
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
