byliv

Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé sang Jens Book-Jenssen i 1949, og gjorde gaten kjent over det ganske land.

Det er noe unorsk over Frogner og Bygdøy allé. Gatene er bredere enn de fleste andre i Oslo. Bygårdene er utsmykket og romslige. Strøket huser både ambassader og residenser.

Men mest av alt er det folk som bor her som bidrar til atmosfæren. De er, i likhet med strøket, mondene. Borgerskapets diskrete sjarm preger nabolaget, slik det har gjort siden gaten ble anlagt i 1890-årene, da området lå utenfor byen og de rike hadde sommerresidens her.

Med en bredde på 22 meter, 230 kastanjetrær og ridesti skulle Bygdøy allé være en promenadegate hvor det fremvoksende borgerskap kunne både bo og flanere. Slik ble det også. Solli Plass, hvor Bygdøy allé begynner, fikk tilnavnet Lapsetorvet etter alle som spradet opp og ned «Stripa».

Kjøres ihjel

Det flaneres ikke lenger nevneverdig. Skjønnheten er unektelig falmet etter flere tiår med enorm gjennomfartstrafikk. Fortsatt suser tilsammen 30 000 biler og 1740 busser gjennom Bygdøy allé i døgnet. At man i årevis har saltet både vei og fortau er i ferd med å ta knekken på kastanjetrærne.

Ellers er gaten relativt uforandret. I motsetning til f.eks. Bogstadveien, er Bygdøy allé fortsatt en boliggate, uten mye liv og enda mindre natteliv. Borgerskapet holder stand.

- Jeg har aldri sett så mye pels som her! Minister Olof Huldtgren ved Sveriges ambassade, som ligger på hjørnet av Bygdøy allé og Nobels gate, ler hjertelig.

- Det er åpenbart at dette er et velberget område, sier Huldtgren og viser til de lekre butikkene, de velkledde damene og de store bilene. Men den myteomspunnede «sure Frognerfruen» har han ikke møtt.

- Nei, folk virker veldig imøtekommende her, sier ministeren.

Svenske Britt Jensen nikker bekreftende. Hun har vært sekretær ved Sveriges ambassade siden 1975, da kjærligheten til en nordmann lokket henne hit.

- Nei, strøket er overhodet ikke snobbet. Men borgerlig, ja det er det nok ingen tvil om.

Saken fortsetter under bildet

Da den svenske ambassaden åpnet i 1957 vakte bygningen «en bitter smaksstrid blant folk flest». VG beroliget sine lesere med at «den er mye penere innvendig», selv om dens ytre «mest minner om en låve på landsbygda». Ambassadesekretær Britt Jensen og minister Olof Huldtgren trives likevel. Tomten ble kjøpt i 1952 for 275 000 norske kroner.

"Hurpeslottet"

Frognerfruens dominans over gatebildet startet tidlig.

Skipsreder Mogens Thorsen og hans frue, Berta Heftye (Tante til Thomas Heftye som har gitt navn til både plass midt i og tverrgate til BA, Thorsen har selv fått en gate parallelt med BA.) hadde der Hydro-parken ligger i dag sin sommerresidens på slottet Bellevue, som de kjøpte i 1835.

De døde barnløse og etterlot sin formue til en stiftelse som skulle sørge for boliger for «50 værdige uforsørgede Enker og ugifte Kvinder af den dannede Klasse».

På slutten av attenhundretallet skal det ha vært mellom 20 000 og 30000 enslige kvinner i byen. Slik startet Frognerfruenes inntog, og selv om «Hurpeslottet» i 1956 måtte vike for Hydros nybygg har fruene forblitt i området.

Saken fortsetter under bildet

"Hurpeslottet" Bellevue bragte fruene til Frogner. FOTO: OSLO MUSEUM

Klare meninger

Frogner kirke ble reist i 1907.

- Bydøy Allé er en «voksen» gate; Pen, ren og hvit, med velholdte fasader og eksklusive butikker, sier Arne Øyvind Slørdahl.

Han er kapellan i Frogner kirke med ansvar for barn og unge. Slørdahl har i mange år drevet konfirmasjonsundervisning flere steder i Oslo, de siste fire årene på Frogner.

At Frognerfolk ikke er helt som andre folk er han enig i. Den notoriske Frognerfruen finnes fortsatt, men hun dominerer ikke.

- Folk her er tydelig vant til å si sin mening og at meningen betyr noe, det er mange jurister her i strøket. De klager på alt av endringer, gjerne ifølge dem selv av «prinsipielle grunner». Dersom jeg har hatt våkenatt med babyen og kanskje ikke holdt den beste prekenen, får jeg høre det. Men, også når de er fornøyde. Da bruker de gjerne superlativer man ikke så ofte hører andre steder i denne sammenhengen, som «skjønn» og «deilig».

Som prest ser Slørdahl også bak de pene fasadene. Han forteller om skjult alkoholisme og pillemisbruk, det er sprekker i fasaden.

Det er heller slett ikke riktig at alle her er rike og bor i enorme leiligheter. På tredvetallet bygget man en rekke funkisgårder med små og praktiske leiligheter. Det er ikke dermed sagt at det bor fattigfolk i disse. Her koster en hybel på 24 kvadrat gjerne 2,5 millioner. Frogner har byens desidert høyeste snittpris for leiligheter; 53 000 pr. kvadratmeter.

Saken fortsetter under bildet

Jugend-kvartalet, BA 41-51.

Stadig flere barn

- De yngre drukner nok litt i «hattene» under de vanlige gudstjenestene, sier Slørdahl. – Men, vi har veldig mange barnedåper, så det er ingen tvil om at det finnes mange småbarnsfamilier her. Da hender det at «den sure Frognerfruen» viser seg med irritert hysjing på barna. De hyggelige er dog i flertall.

Men, selv om barnefamiliene de siste årene har inntatt strøket for fullt, er det er langt færre 14-åringer enn 1-åringer her. I Frogner kirke holdes det rundt 150–200 barnedåper i året, mens kun 15–20 konfirmerer seg i kirken.

Også strøkets tenåringer er annerledes enn mange andre steder. For eksempel går de gjerne på forskjellige skoler og mange kjenner hverandre ikke når de møtes til konfirmasjonsundervisning.

- De er svært motiverte, oppegående, høflige og inkluderende. Det virker også som om de i liten grad er opptatt av klesmerker og statussymboler. De er en lite homogen gruppe som virker åpne for forskjeller og individuelt særpreg, i motsetning til for eksempel Bygdøy-ungdommen som fremstår som langt mer ensrettet og opptatt at merker. På konfirmasjonsleirene møtes ungdom fra flere bydeler. Bygdøy-konfirmantene ville ikke dra på tur med gruppen fra Grønland, det hadde derimot Frogner-ungdommen ingenting i mot.

Saken fortsetter under bildet

Fritjof Kringlebotn anser seg selv som en typisk frognergutt.

Frogner-gutten

- Jeg skal innrømme at jeg var mot det da vi kom hit, men nå hadde jeg blitt lei meg dersom vi hadde flyttet, forteller Fritjof Kringlebotn (17).

Han er født og oppvokst i Oslo, men en svak skarre-r avslører foreldrenes sørlandsbakgrunn. De første årene bodde han på Majorstuen, deretter på Bestum for at han skulle få vokse opp med hus og hage. Da han begynte i andre klasse på ungdomsskolen flyttet familien til en av Bygdøy allés kanskje flotteste gårder, oppført i såkalt Frogner-Jugend.

Kastanjetrærne gir seg ikke, selv om trafikk og salting tar livet av dem. Planer om nytt sykkelfelt og kollektivfelt kan fjerne de høyt elskede trærne for godt. Samtlige personer vi snakket med til denne artikkelen snakket uoppfordret om sin kjærlighet til trærne.

- Jeg er veldig glad i kastanjetrærne. Her går jeg tur med kjæresten eller hunden vår. Det er romantisk her når kastanjene blomstrer. Butikkene er fine og gammeldagse, uten neonlys og glorete plakater. Det er et behagelig sted å spasere.

- Men fravær av naturlige møteplasser gjør at det ikke er så lett å bli kjent med andre ungdommer, de ble jeg kjent med på skolen. Det koster mye penger å bo i byen. Det er ingen steder vi kan treffes som ikke koster noe. Det er kanskje litt kjedelig her. Typiske aktiviteter i Bygdøy allé er å leie film og være hjemme hos hverandre eller gå tur. Dersom du har disponert ukelønnen din godt nok blir det kanskje et restaurantbesøk også, sier Fritjof og er klar på at både penger og ting må fortjenes.

- Mange tror at ungdommer her er veldig kritiske til andre, men det er slett ikke min erfaring. Her er det viktig å være seg selv, mener Fritjof.

Han har på seg jeans og en rutete skjorte blottet for designermerker.

- Det er ikke det at folk ikke bruker merkeklær, det gjør de sikkert, men merkene er skjulte. Men, du må jo se ut som du bryr deg. Uggs og pologensere er veldig Bærum. Her kan du gå i det du vil. Jeg tror det skyldes at steder som Bærum og Asker forsøker å bygge seg opp et rykte. De ser langt mer homogene ut. Det trenger ikke Frogner. Det er stor forskjell på Bygdøy og Frogner. Her aner ikke naboen hva slags bil du kjører. På Bygdøy parkerer du Porschen utenfor garasjen og viser frem merkeklærne.

- Er du en typisk Frogner-gutt?

- Ja, det vil jeg si. Jeg er ikke av «forandring fryder» typen. Jeg er konservativ og liker det tradisjonelle. Jeg kunne for eksempel aldri ha bodd på Aker Brygge. Miljøet på Solli plass er en plastverden som ikke interesserer meg, hvor menn med Moët snakker om aksjer. TV3s realityserie om Frogner kjenner jeg meg ikke igjen i. Den er vulgær.

- Kvalitet og service

Hos Frogner Specialforetning henger lysekronen over ostedisken.

- Bygdøy allé er som en liten, hyggelig fransk landsby, sier Eirik Dieserud mens han vinker tilbake til damen som smilende vinker inn vinduet til Frogner Specialforetning.

Det er ikke bare de lekre ostene og de andre delikatessene Dieserud og hans kone Birgitte Ekeberg Dieserud, som er andre generasjon Ekeberg som driver butikken, byr på som fremkaller en fransk atmosfære.

Tilsammen finnes det rundt 65 næringsvirksomheter i gaten. Fra Gabels gate mot Solli Plass preges gatebildet av ledige lokaler. De som har holdt stand i Bygdøy allé har enkelte fellestrekk; De er små, gjerne familiedrevne, nisjebutikker som i generasjoner har fokusert på fagkunnskap, kvalitet og service fremfor kvantitet og kjedevirksomhet. At det skal være dyrere her enn andre steder vil ingen av dem gå med på.

Saken fortsetter under bildene

Hos Fjelberg Fisk & Vilt har det bugnet av delikatesser siden 1936.

- Her er ikke folk sure selv om de må vente litt, det vet at det som venter i den andre enden er bra, sier Per Ole Fjelberg, mens køen vokser i de små lokalene hvor familien Fjelberg har servert fisk og vilt i tre generasjoner, siden 1936. Også her vinker og smiler de forbipasserende, både fotgjengere og bilister, inn.

- Folk her er overhodet ikke snobbete! Det er et ufortjent rykte som er helt feil. De er hyggelige, kvalitetsbevisste og svært lojale. Det er en uskreven lov om å støtte de små butikkene, forteller Fjelberg.

Det merket innehaveren av Gimle Parfymeri, Lill-Ann Schjelderup, da Celina Midelfart i 2008 med pomp og prakt åpnet et stort parfymeri i Bygdøy allé 1.

Jan Mårtensson serverer en blid frognerfrue delikatesser fra havet.

- Det var virkelig rørende. Folk virket oppriktig provoserte på våre vegne – at noen skulle prøve å skvise oss ut av markedet, sier Schjelderup. Hun har drevet parfymeriet som hennes tante startet i 1939, vegg i vegg med Gimle Kino, siden begynnelsen av åttitallet.

- Vi bryr oss om kundene våre, sier Schjelderup. Kundene bryr seg visst om henne også. Midelfarts parfymeri er forlengst borte.

Saken fortsetter under bildet

–¿Det er ikke noe galt i å ville ta seg godt ut, sier innehaveren av Gimle Parfymeri, Lill-Ann Schjelderup. ¿På Gimle Parfymeri har både Frognerfruer og tilreisende fått hjelp til det siden 1939. Sure Frognerfruer ¿har hun aldri møtt. –¿Jeg fatter ikke hvor den myten kommer fra, den gjør meg rasende! Her er folk svært hyggelige, sier Schjelderup engasjert.

Gourmetgate

Midelfart er ikke den eneste som har mislykkes i Bygdøy allé.

- Du skal nok ha et svært spisset og godt konsept for å lykkes her, sier en av alleens «nykommere», Christopher Sig Westberg. Han startet opp i 1999, da med kaffe og kaker i «et pittelite hull i veggen».

Det gikk ikke så godt som han hadde håpet. I 2001 la han om driften og åpnet Enoteca Vinbar (italiensk «vinotek») med hjemmelaget pasta, pizza og mye vin i glass. Det falt i smak, både hos fruene og andre.

Saken fortsetter under bildet

Enoteca har blitt et populært innslag i B.A.

Få meter unna Enoteca ligger det som engang var kulturelitens tumleplass; Baren på hotell Norum. Det begynner rett nok å bli en stund siden. I dag holder kjederestauranten Egon til her. Det var ikke alle fruene like begeistret for. Den slags folkelige utskeielser ville de ha seg frabedt og engasjerte advokat for å «holde bermen» unna.

- Ja, det var nok et stort gap mellom vårt folkelige konsept og Sonja Lees, sier Dan Robert Halshamn, som overtok lokalene etter Lees gourmetrestaurant Magma.

Konflikten løste seg, og i dag er Egon godt besøkt av både foretningsfolk, studenter og strøkets barnefamilier.

Ellers har et par indiske restauranter vært blant de få spisestedene. Gourmetkokkene Eyvind Hellstrøm og Sonja Lee har forlatt alleen, men Bagatelle holder koken også uten.

Men noen partygate blir nok Bygdøy allé aldri.

Se også: Mange flotte, historiske bilder fra Bygdøy Allé og resten av byen på oslobilder.no

«Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé,

finnes det ikke et mere bedårende ste’!

La Paris kalles vårdronningen blant byer

og berømmes for strålende avenyer.

Når Kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé,

kan mangt et under skje.» Jens Book-Jenssen fra revyen