byliv

Les også:

• Her er Oslos forvirrende kollektivkart
• Vil ha storgransking av Kollektiv-Oslo
• Rødt anmelder Flexus-kjøpet

En av Norges aller største korrupsjonssaker ryster for tiden kollektivtrafikken i Oslo. I forrige uke viste Aften frem det forvirrende organisasjonskartet som ifølge eksperter gir større fare for korrupsjon.

I dag presenterer Aften også menneskene som leder kollektivtrafikken. Minst 19 ulike aksjeselskaper utgjør hovedstadens kollektivtransport. Disse selskapene ledes av hvert sitt styre og 14 forskjellige administrerende direktører.

På eiersiden står Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med ansvarlig byråd Ola Elvestuen i spissen.

Selskapsstrukturens ledelse består også av et nettverk av fremtredende personer som har jobbet i kollektivtrafikken gjennom en årrekke. Enkelte navn går igjen i svært mange styrer:

For eksempel er Cato Hellesjø, direktør i Kollektivtransportproduksjon AS (KTP), også styreleder for hele fire av KTPs datterselskaper: Oslo T-banedrift AS, Unibuss AS, Oslotrikken AS og Sporveis-Annonsene AS. I tillegg er han styremedlem i Sporveisbilletter AS, som ble opprettet for å kjøpe inn Flexus-systemet.

Øystein Svendsen er daglig leder for Oslo T-Banedrift AS, styreleder i busselskapene Unibuss Tur AS og Unibuss Express AS og styremedlem i Sporveis-Annonsene AS og Oslotrikken AS.

Birte Kristine Wulfsberg Sjule er daglig leder i Sporveis-Annonsene AS, og styremedlem i de fire søsterselskapene Oslo T-banedrift AS, Unibuss AS og Oslotrikken AS.

Det finnes flere eksempler på personer som går igjen i mange av selskapene i kollektiv-kabalen.

Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, mener at mange av disse personene kjenner hverandre for godt.

- Det er et usunt nettverk av direktører og personer som går igjen i de forskjellige selskapene og posisjonene. At de kjenner hverandre godt kan være kjempeproblematisk når kontrakter skal inngås. Unibuss-saken er jo et klart eksempel på det, sier Aasen.

Cato Hellesjø påpeker at det ikke er uvanlig å finne igjen de samme personene flere steder i en konsernstruktur.

- Dette en helt normal måte å organisere virksomheter på for å sikre enhetlig konsernstyring og klargjøring av ansvar. Eksempelvis velger Media Norge AS samme struktur overfor sitt datterselskap Aftenposten AS, sier Hellesjø.

Disse leder kollektivtrafikken i Oslo.
KLIKK PÅ BILDET FOR EN STØRRE VERSJON

Direktørnettverk

Men Aasen får støtte fra Rødt-politiker Erling Folkvord som kaller det for et direktørnettverk preget av uklarhet og ukultur.

- Uklarheten vokste med selskapsjungelen som skjøt fart for ti år siden. Direktører i nettverket har åpenbart ikke klart å holde orden på når de er direktør i et selskap og styremedlem eller styreleder i et annet, sier Folkvord.

- Hvordan da?

- Jeg mener at rollekombinasjonene la grunnlag for en kameraderipreget ukultur. De bygde seg et sosialt nettverk av middelaldrende mannfolk som preger alle ledd, både administrativt og i styrene og ikke bare i Unibuss. De har stor makt, både formelt og uformelt makt, sier Folkvord.

Cato Hellesjø avviser Folkvords kritikk.

- Denne kritikken må stå får hans egen regning. Jeg opplever ikke at det eksisterer et nettverk preget av ukultur, selv om vi desserre har sett enkelttilfeller av uetisk opptreden, sier Hellesjø til Aften.

- Uklart ansvar

Også forskeren Helge Renå ved Norsk institutt for by- og regionforskning er kritisk til hvordan Oslo kommune har valgt å organisere kollektivtrafikken. Han mener strukturen skaper en uklar ansvarsfordeling som gjør at ingen vil ta det nødvendige ansvaret når noe går galt.

Ifølge Renå svekkes politikernes mulighet til å rydde opp når de må forholde seg til selvstendige aksjeselskaper med egne ledere og egne styrer.

- Folk forventer at politikerne skal gripe inn når ting ikke fungerer, men politikerne har ikke den samme rollen i et aksjeselskap som de for eksempel har i en etat, og de har derfor heller ikke det samme handlingsrommet, sier Renå.

- Det er viktig at grensene mellom aktørene er klare og utvetydige, ikke minst for at driften skal være så kostnadseffektiv som mulig. Innenfor mitt ansvarsområde som operatør av buss, trikk og t-baneselskaper samt forvaltning og vedlikehold av infrastruktur, materiell og eiendom opplever jeg ansvarslinjene som klare, er svaret fra Cato Hellesjø.

Kommunerevisjonen kritisk

Da Kommunerevisjonen gransket styringen av Ruter i fjor, kom de med flengende kritikk av hvordan både styret og kommunen leder selskapet. Rapporten slo fast at Ruters styre ikke hadde fulgt opp kontrollen og lederskapet i selskapet godt nok, og at politikerne hadde vanskelig for å skille mellom sine to roller som eier og pengesekk.

Renå mener dette underbygger poenget hans.

- Jeg sitter med følelsen av at det ikke er klart hvem som skal gjøre hva i oppfølgingen av skandalene, sier han.

Fete lønninger

Mange selskaper betyr også mange administrerende direktører - og med tilhørende lønninger.

En gjennomgang av selskapenes regnskaper viser at halvparten av direktørene tjener bedre enn den øverste politiske sjefen i Oslo, byrådsleder Stian Berger Røsland – som tjente en drøy million i 2010. Helge Leite, som var Unibuss-direktør helt til han ble sparket i desember som følge av korrupsjonsanklager, fikk til sammenligning 1.745.000 kroner i lønn og andre goder samme år.

Flere millioner kroner brukes også på å lønne alle styremedlemmene som sitter i de mange aksjeselskapene. Totalt ble 3.700.000 kroner brukt på styrehonorarer i 2010.

Ifølge lønnsforsker Ole Skalpe fører oppsplittingen i mange forskjellige aksjeselskaper til høyere lederlønninger.

- Når man gjør noen til administrerende direktør, vil han gjerne forlange lønnshopp. Det er lønnsdrivende å splitte opp slike selskaper, sier Skalpe, som jobber ved Handelshøyskolen BI.

- Dette lønnsnivået virker litt i overkant for direktører som ikke tar samme risiko som ledere i børsnoterte selskaper. Eneste muligheten for at lederne i de kommunale aksjeselskapene skal bli sparket, er hvis de begår korrupsjon, sier han.