byliv

Les også: – Råflotte bygg

Denne rekken med bygninger er blant de mest omstridte byggeprosjektene i Oslo noensinne.

71 prosent var motstandere av de høye, smale byggene i vannkanten på Aftens meningsmåling i 2006. Så vel Rune Gerhardsen (Ap) som Ola Elvestuen (V) var skarpe kritikere. En underskriftskampanje på nett – og dette var før Facebook-æraen – samlet 36 000 underskrifter på rekordtid. "Menneskefiendtlig", "kontorørken", og at Barcode-blokkene ville legge seg som en mur mellom byen og fjorden, var gjengangere i debatten.

- Kritikerne har snudd

Men prosjektet ble vedtatt, byggingen igangsatt. Så ble det stille. Hvorfor? Vi starter med utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU).

- Vi er veldig fornøyd med hvordan det blir og er blitt. Vi har full forståelse for at folk stiller spørsmål, men registrerer med stor glede at mange som var skeptiske, kommer til oss og sier hvor flott det blir. Jeg opplever også at kritikere kommer og sier at de tok feil, sier Lødøen.

- Bare preik

Lødøen kan ikke gi oss noen navn på noen slike. En ringerunde blant noen av kritikerne avslører heller ingen holdningsendringer.

- Dette er bare preik fra Lødøen. Det er sånn de snakker i de kretsene der, sier kunstner Erling Okkenhaug.

Hverken han eller historikeren bak Fjordbyaksjonen, Wenche Vangen, har skiftet mening nå som byggene er i ferd med å realiseres.

- Det er blitt minst like skrekkelig som vi forestilte oss. Vi ble lovet et gjennomsiktig stakitt, men dette er hverken gjennomsiktig eller stakitt, sier Vangen.

Har gitt opp

Okkenhaug mener at kritikken ikke er like synlig fordi folk har gitt opp.

- Dette er jo overmakten. Det nytter jo ikke å kjempe mot slik eiendomsspekulasjon og maksimering av tomteverdier. Man bygger et nytt Vika, der det var akkurat den samme diskusjonen, sier Okkenhaug.

- Kommer du til å ta området i bruk når det blir ferdig?

- Det vil tiden vise. Men det er jo så mange andre flotte bydeler å være i. Jeg er nesten aldri i Vika, for å si det sånn.

Oslos latinerkvarter?

Lødøen er imidlertid sikker på at folk vil farte ned til Barcode-området, med alle restaurantene og butikkene som er planlagt der. Ifølge ham vil det store innrykket av slike komme tidligst i siste halvdel av 2013. I en video på OSUs nettside sammenligner han like godt området med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris.

- Når jeg bruker disse assosiasjonene, er det for å si at det blir et koselig område, med uteservering, gallerier, events og uteaktiviteter, sier Lødøen, som samtidig mener at Bjørvika skal bli Oslos sentrale business-område.

- Finnes kombinasjonen Greenwich Village og Wall Street noe sted i verden?

- Ja, faktisk. Dockland-utbyggingen i Melbourne er veldig lett å assosiere med denne utbyggingen. Det er det både business og folkeliv, sier Lødøen.

For arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn er ikke akkurat det et kvalitetsstempel.

- Deler av Dockland er akkurat slik jeg frykter det vil bli her. Store banker, forsikringsselskaper og konsulentselskaper har kontorer, og på gateplan er det ikke byliv i det hele tatt. Det handler om leiepriser, og det handler om arkitektur, sier Butenschøn.

– Kan ikke vedta folkeliv

Han tror slett ikke Barcode vil fremstå som noe svar på Greenwich Village eller Latinerkvarteret. Det tror heller ikke nåværende miljøbyråd Ola Elvestuen (V).

- Nei, det blir ikke noe latinerkvarter. Men jeg håper at det vil vokse frem en egenartet bydel med mye liv. Det er vanskelig å vedta folkeliv, men vi må se på hvordan vi kan jobbe for å få området til å bli så bra som det kan bli, sier Elvestuen.

Mens han under Barcode-debatten var opposisjonell, sitter han i dag i byrådet som skal sørge for at Bjørvika-området blir vellykket.

- Jeg mener det samme i dag. Barcode er mer kuriositet enn kvalitet, og legger seg som et lokk over fjorden sett fra byen.

Barcode - hva mener du?