film

Juan Solanas er sønn av en av legendene i latinamerikansk film, Fernando Solanas. Dokumentaristen bak den kraft- og fantasifullt monterte "Ovnenes time" hadde en polemisk legning og måtte dra i eksil til Paris. Også i sine spillefilmer var Fernando Solanas en urolig sosial samvittighet for Argentina. Sønnen er mer historieforteller, rundere av legning.

I det nordøstre Argentina er landskapet vakkert og levekårene svært fattigslige. I et svart marked er barn en vare. Fattige kvinner kan ikke fø sine egne barn. Hit kommer velstående mennesker fra USA og Europa som den franske karrièrekvinnen Helene for å kjøpe seg et barn, det eneste hun ikke har.

Indianerkvinnen Juana har bare sønnen Martin. Sosialkontoret gir henne beskjed om at hun ikke kan få hjelp, men i stedet bør selge sønnen. Noe annet ville være egoistisk.

Fattigdomsdilemmaet stilles klart og skarpt på spissen, samtidig som den menneskelige faktor aldri glemmes. Kvinner kan være sterke, hva enten de er rike eller fattige.

Solanas trekker opp problemene, men sørger for at vi selv må gjennomarbeide dem. Svarene kommer ikke som ferdig fasit, vi må regne oss frem til dem selv. Om de finnes.

Filmen ender aldri i politisk plakatkunst eller jag etter effekter og tårer. Slik sett er dette modent både menneskelig og politisk. I Carol Bouquet har han den svale kvinne fra Europa, indianerkvinnen som kontrast. Begge er varmt tegnet, med hjertesorg. Den griper om hjerterøttene, river og sliter i dem.