film

Noen kjenner ham kanskje som Porno-Lars fra filmen Reprise, men for de fleste er Christian Rubeck et ukjent navn. Enn så lenge.

Nylig ble han kåret til Norges tredje mest sexy mann i bladet Elle, og i 2009 står Christian Rubeck (28) fra Moss foran det som kan bli hans store gjennombrudd.

– Det er utrolig kult å få spille noen som er modigere enn seg selv. Å få skyte og være litt tøff. Det er en guttedrøm, sier Rubeck om rollen som motstandsmannen Kolbein Lauring.

Tidlig start

Christian Rubeck har alltid visst at han skulle bli skuespiller. I alle fall siden han i en alder av fire år utnevnte seg selv til teatersjef i barnehagen og satte opp en improvisert versjon av Reveenka. Videre gikk han til dramalinjen på Nissen, skuespillerutdannelse ved Drama Centre London og biroller i filmer som nevnte Reprise og SOS Svartskjær.

Tidligere i år avsluttet han innspillingen av Stavangerfilmen Rottenetter, der han har hovedrollen. Filmen kommer på kino i 2009.

– Jeg liker rett og slett å videreformidle ideene til folk som er smartere enn meg. Å være en kanal for mennesker med store ideer. Jeg elsker å spille teater med klassiske tekster som har overlevd i over 400 år. Også liker jeg veldig godt det intense samarbeidet som kan oppstå i en liten gruppe, sammen med et filmcrew hvor alle er spesialister på hvert sitt felt. Konkurransen i bransjen er så sterk at det nesten ikke er noen tafatte mennesker der, sier Rubeck.

Barndomsvenner

Når det store krigsdramaet om Max Manus og Oslo-gjengen kommer på kino i neste uke, har han rollen som Max Manus’ barndomsvenn Kolbein Lauring. De to vokste opp sammen på Ljan og fulgte hverandre i førstegangstjenesten og i Vinterkrigen. Lauring ble arrestert av tyskerne og satt to år og ni måneder på Grini.

Christian Rubeck forberedte rollen ved å studere dagbøkene hans og rapporter fra Gestapo-avhør.

– Det følger et spesielt ansvar med å spille en person som faktisk har levd, derfor ville jeg være grundig i forarbeidet. Det er godt for forestillingsevnen. Hjelper meg å skape den liksomverdenen man skal bygge på film. For meg er det befriende å vite mer enn det jeg strengt tatt er nødt til.

Lov å grine

Christian Rubeck mener Max Manus har blitt en rørende film.

– En actionfilm, men også en rørende kjærlighetshistorie og en historie om vennskap. Jeg tror det er en film gutter vil kunne grine av uten at det føles flaut. Det er liksom mer godkjent å grine til en krigsfilm enn til en romantisk komedie.

– Fortellinger fra krigen blir lett karikert med folk som løper rundt i skogen med eplenikkers og filmavisstemme. Men Max Manus har ikke blitt parodisk. Det er en film som ser folk som mennesker, og ikke som karikaturer.

Ikke vanlige

Max Manus og Kolbein Lauring var begge 26 år da Norge ble invadert av Tyskland. Christian Rubeck har flere ganger prøvd å forestille seg hva han selv ville ha gjort i en slik situasjon.

– Det første som slår meg er at jeg ville ha stukket av

– Men altså, de var ikke vanlige folk. De var eksepsjonelt modige, smågærne og spenningssøkende. Hadde de levd i dag ville de kanskje drevet med ekstremsport. Eller vært i Afghanistan. Og der er ikke jeg, så... Jeg ville nok stukket av, ja.

– Vi som er unge i dag beskyldes jo stadig for å være uengasjerte. Hva mener du?

– Unge folk er jo engasjerte i dag også. Men når vi har det så godt at vi nesten unnslipper en verdensomspennende finanskrise, er det kanskje vanskeligere å finne den store felles saken å brenne for