oslopuls mener

Israels traume tegnes klart

Den israelske krigsmeditasjonen Vals med Bashir var lenge prisfavoritt på fjorårets Cannes-festival. Den vant i hvert fall oppmerksomhet – og priser senere.

Ari Folman har laget noe så selvmotsigende som en dokumentarisk animasjonsfilm, lett i slekt med den iranske Persepolis. Denne handler på sett og vis om posttraumatisk stress, også politisk.

Det finnes ikke fotodokumentasjon om hva ni israelske soldater opplevde under Libanonkrigen 1982. Men Folman, som selv var med, har tegnet intervjuene med dem og de situasjonene de ni kom opp i.

Etter at Libanons karismatiske president Bashir Gemayel ble myrdet, rykket hans tilhengere inn i flyktningeleirene Sabra og Shatila i Beirut og massakrerte palestinere. Hvorfor grep ikke den israelske hæren eller Ariel Sharon inn, men bare så på? Valset de med Bashirs arvinger? Var de konfliktskye og lot kjellermenneskene herje fritt, i hevntørst?

De ni har bare uklare, fortrengte minner om hendelsen, skrev jeg fra Cannes i fjor. Men langsomt rekonstrueres det som skjedde, via lett stiliserte tegninger uten slagg og sentimentalitet, med nesten perfekt balanse mellom innhold og original form.

Vals med Bashir er sann, ærlig og selvransakende. Og Israel er et demokrati som lufter sine traumer.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!