oslopuls mener

Puster med magen

Les påskefilmene anmeldt: Defiance - med Bond-stjernen Craig | Middels monster | Briller - smittende ro | Moodysson med bred pensel | Lett på tråden - smålåten farse !

– Det er viktig å ikke forhaste seg, sier Sakura. Hun er ikke av dem man mistenker for å ha noe særlig gap mellom liv og lære. Hennes ro er så smittende at når hun går av flyet på en av Okinawaøyene sør for Japan, kan de som kjenner henne der, ane at hun er ankommet. «Hun er her», sier de, og stopper opp et lite sekund.

Dette, skal det vise seg, blir filmens klart mest dramatiske øyeblikk.

Å «skumre».

Hovedpersonen i "Briller" heter Taeko. Også hun kommer til øya, og får raskt høre at hun har et «talent for å være her». Etter hvert skjønner en at det er dette filmen skal handle om: hvordan man kan la øyeblikket være nok i seg selv. Mindre subplott dupper dovent i ripa, men hovedanliggende på øya og i filmen er å «skumre», det vil si å sitte og la tankene fly.

Kameraet dveler ved lekre matretter, vakre horisonter, pent minimalistiske interiørløsninger. Det ville vært forholdsvis lett å påpeke at dette tidvis kan ligne på en japansk versjon av den noe anstrengte eksotismen som for eksempel vår egen Bent Hamer tenderer mot, men samtidig er det minst like lett å bli sjarmert.

Og om jeg skumret litt underveis, så var vel det bare slik det skulle være.

SE TRAILER: Briller

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!