film

Manusforfatter og regissør Richard Curtis har i en årrekke harselert over britiske hemninger med en sjarmerende britisk bluferdighet. Han gjorde det med stor suksess i Fire bryllup og en gravferd, der Mike Newell hadde regien, men med mer blandet resultat når han selv har inntatt registolen, som i Love Actually.

Man skulle kanskje tro at Curtis var for blyg til å håndtere "The Boat that rocked" som er fullastet med sex, drugs og rock ’n’ roll av den mer direkte sorten. Men denne gangen er regien upåklagelig, det er snarere lengden på filmen som er problemet.

Pirater.

Radiopiratkulturen var et omveltende fenomen i Storbritannia på 1960-tallet – på det høyeste hadde radiostasjonene 25 millioner lyttere. Det var BBCs monopol på å kringkaste som førte til at piratene ankret opp i båter i Nordsjøen, utenfor britisk farvann, der de spilte rock ’n’ roll 24 timer i døgnet.

Handlingen i The Boat that rocked utspiller seg i 1966, året da BBC bare hadde en halv time å avse daglig til det man hadde begynt å kalle «pop music». Vi ankommer Nordsjøen sammen med hovedpersonen Carl (Tom Sturridge) som er sendt dit av moren for å få frisk sjøluft. Isteden havner han hos mannskapet på Radio Rock som består av en rekke forløpere til dagens rocka radiostjerner som Howard Stern og Russel Brand. De representerer tidstypiske skikkelser i større grad enn nerdene i musikkfilmen High Fidelity, og Carl er det nærmeste vi kommer en fullblods karakter. Men slik skal det være i denne filmen.

Sank til bunns.

Curtis er ikke ute etter å oppsummere et spesifikt miljø fra en avgjørende epoke, slik kollega Michal Winterbottom gjorde det i 24 Hour Party People. Han konstaterer at rock’n roll-skipet sank til bunns, men at vi sitter igjen med det vesentligste; musikken.

Det er et knippe bunnsolide skuespillere som holder disse rock’n roll-klisjeene flytende (som Philip Seymour Hoffman, Bill Nighy og Rhys Ifans) og sist, men ikke minst: et musikkspor det er umulig å ikke la seg rive med av. Curtis er på en gedigen nostalgi-trip, og forsøker ikke å legge skjul på det.

Her er «all the usual suspects» fra sekstitallets rock’n roll-gullgruve, og den som har et stort hjerte for britisk rock fra denne epoken, vil gå oppløftet hjem fra kinoturen.

Philip Seymour Hoffman stars as Count in THE BOAT THAT ROCKED.