oslopuls mener

Tam bittersødme

To ensomme mennesker får ferten av kjærlighet når de tilfeldigvis støter på hverandre i en trist restaurant på flyplassen Heathrow. Ikke lenge etterpå vandrer de gatelangs i London og deler hverandres sorger og nederlag. Det er bittersøt, hengiven latter og spontane skøyerstreker.

.

"Last Chance Harvey av Joel Hopkins byr på velkjente scener fra en type film som aldri kan gå av moten fordi den spiller på drømmen om – uforvarende – å bli rammet av det fantastiske. Denne versjonens særegne vri er å la to umake karakterskuespillere spille et umake par.

Men med unntak av enkeltstående glimt, forblir Emma Thompson og Dustin Hoffman fremmede for hverandre. Desto større den påståtte nærheten blir, jo vanskeligere er det å føle magien mellom den mislykkede jazzpianisten Harvey og den flyplassansatte Kate.

.

Kanskje har filmen for mange sidespor. I hvert fall forsøker den for hardt å være festlig. Enkelte poeng repeteres så mange ganger at tilskueren går lei, som når Kate til enhver tid blir oppringt av moren.

På manussiden er begge karakterene bygget opp med et bredt register av egenskaper; samværet derimot innhentes av klisjeer. Det er synd, for det hører til sjeldenhetene at denne sorten romantiske filmmøter tillates godt voksne figurer.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!