oslopuls mener

Vellykket flettverk

UKENS NYE FILMER: Woody Allen på lavbluss | Upperdog - vellykket flettverk | Greit om Chanel | Søt og seig Gigant | Vidunderlig historie for alle aldre | Sjarmløs marsvin-film

Upperdog fremstår umiddelbart som en svært unorsk film. I en lavmælt flettverksfortelling dras vi inn i kontrasterende handlinger av en filmskaper som lar kamera hvile på skuespillernes ansikter med en sjelden nyansert uttrykksfullhet. Det hele skildres med en tiltalende letthet, med toner av Mozart, nesten som i en filmromanse av Eric Rohmer.

LES OGSÅ: Samlet kritikerjubel for Upperdog

Men ikke la deg lure: Upperdog er like norsk som den rituelle elgjakten som inntreffer senere i filmen.

Det er den første norske fiksjonsfilmen som med kunstnerisk mesterskap pirker borti undersiden av vår oljesmurte hverdag, og viser at det faktisk kan gjøre vondt. Om vi kjenner etter.

Fire liv

Vi introduseres for fire menneskers liv som knyttes sammen i Oslo.

Mads forsøker å finne seg til rette etter en traumatisk opplevelse som soldat i Afghanistan. Han innleder et forhold til Yanne som jobber i restauranten på hjørnet.

Vestkantgutten Axel er i likhet med Yanne adoptivbarn og lever med en indre konflikt han ikke helt finner ut av.

Han innleder et forhold til den polske hushjelpen Maria, som er den eneste i filmen som kommenterer den mosaikken de kastes rund i: «I'm studying Norwegian behaviour», sier hun, men det er heldigvis humoristisk ment.

For Upperdog er ikke en film som forklarer oss hva vi skal tenke og føle, selv om det ligger en bevisst strategi bak regissør Sara Johnsens måte å lose oss gjennom filmen på.

Johnsen har hentet tittelen fra Yoga, der de to stillingene dog facing down og dog facing up representerer det skiftende maktspillet mellom rollefigurene. Alle bærer på en eller annen form for skyld som gjør at de med jevne mellomrom inntar offerrollen, før de i neste øyeblikk befinner seg ovenpå. Det blir for banalt å redusere denne tematikken til et spørsmål om østkant eller vestkant, herskap eller tjener, for denne maktbalansen er hele tiden i endring.

Det er først og fremst gjennom en befriende humor at Johnsen kommer i mål med denne utforskningen av status.

Hun tar virkelig på kornet den norske klønetheten i forhold til status: Vi synes det er litt ubehagelig å ha hushjelp, slik faren til Axel opplever det, og prøver å gi inntrykk av at maktbalansen egentlig ikke eksisterer.

Gjennombrudd

Upperdog er et like vesentlig kunstnerisk gjennombrudd i nyere norsk film, både formmessig og tematisk, som Reprise var det.

Johnsen bryter med den norske filmtradisjonens trang til å fortelle alt utførlig, fra begynnelse til slutt.

Her forflyttes vi i tid og rom, vi kommer inn i fremskredne handlinger og beveger oss ut før de har opphørt. Og det fungerer helt utmerket, i henhold til filmens egen logikk. Visstnok fjernet Johnsen en replikk fra filmen, om at «det er typisk norsk å være offer».

Det gjorde hun klokt i. Er det noe denne filmen profitterer på, så er det fravær av overtydelighet.

Sammen med fotograf John Andreas Andersen og klipper ¿aklina Stojèevska overlater Johnsen billedfortellingens kabal til oss.

Vi får lov til å dikte med filmen. Og når kabalen går opp, slik den langsomt gjør det i filmen, er gevinsten stor.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!