oslopuls mener

Irak-krigens første filmklassiker?

Den amerikanske okkupasjonskrigen i Irak har gitt oss en lang rekke fiksjonsfilmer. Men svært få av dem har engasjert publikum, og ingen av dem har fått avgjørende status som sentrale filmverk, enten det har vært Robert Redfords moraliserende pekefinger i Løver for lam eller Brian de Palmas didaktiske formalisme i Redacted.

Det er dokumentarfilmen som har gitt oss noe i nærheten av et storverk, gjennom Irak i Fragmenter, en opprivende skildring av det irakske samfunnets sammenbrudd som følge av okkupasjonskrig og etnisk konflikt. Siden er dokumentarene blitt færre som følge av umulige opptaksforhold i Irak, og krigen er overlatt til fiksjonsfilmskaperne å dikte videre på.

Effektiv skildring.

Guy Pearce. FOTO: Nordisk Film Distribusjon AS

Det skulle ta nesten fem år før Vietnamkrigen fikk sitt første storverk, Apokalypse Nå, og krigsveteranene fikk sin første empatiske skildring i Hjemkomsten. Kanskje har vi allerede nå fått det første essensielle filmverket om okkupasjonskrigen i Irak, gjennom Kathryn Bigelows The Hurt Locker, selv om filmens strengt avgrensede univers muligens vil forhindre en slik status.

For det er bare en liten flik av det blodige irakske lappeteppet Bigelow berører i filmen, men det er kanskje nettopp derfor hun lykkes så godt. For her er ingen forsøk på å tegne det store bildet av krigen, ingen grandiose statements eller sosiale kommentarer – kun en uhyre effektiv og rystende skildring av tre minerydderes nerveslitende arbeid for den amerikanske hæren i Irak.

Adrenalinkick.

FOTO: Nordisk Film Distribusjon AS

Mens Redacted skildret amerikanske soldater som ble demoralisert av selve oppdragets feilslåtte natur, er soldatene i The Hurt Locker skjøre unggutter i en ekstrem situasjon som har vervet seg til oppdrag av «feil» årsaker.

Bigelows fremste fortjeneste er hvordan hun får oss til å gjenkjenne noe humant i den mest ekstreme rollefiguren, James, som er dratt mot krigen for å få adrenalinkick. Det er ikke slike figurer du forventer å møte i en humanistisk krigsfilm, men det er slike typer du risikerer å møte ute i krig.

Selv om Bigelows perspektiv strengt følger mineryddernes daglige utrykninger, er den irakske tragedien hele tiden til stede i de små detaljene, enten det er en katt som halter langs veikanten eller barnas kamp for tilværelsen.

En av filmens sterkeste sekvenser inntreffer når James blir kjent med en gategutt, bare for å finne ham drept med sprengstoff gjemt i buken. Regissør Kathryn Bigelow og skuespiller Jeremy Renner løfter disse brutale sekvensene til uante høyder, og som protest mot krigens meningsløshet aspirerer disse øyeblikkene til klassikerstatus.

Forresten, glemte jeg å nevne at filmen er en av de mest imponerende orkestrerte actionfilmer i nyere tid? Ingen liten dame, denne Bigelow.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!