oslopuls mener

Tidvis på kanten av stolen

Katie har helt siden barndommen hatt fornemmelsen av at noe, eller noen, observerer henne, og nå har kjæresten, Micah, gått til innkjøp av et kamera som han mener skal vise at alt er i orden. Kameraet rigges opp på soverommet for å fange opp det som eventuelt måtte foregå av paranormale aktiviteter. Vi følger paret gjennom tre genuint ubehagelige uker.

En gang iblant blir filmer fenomener. Det starter gjerne på obskure festivaler og ryktene begynner å gå. Grunnen kan være omstendigheter rundt tilblivelsen av filmen, eller det kan være at den er spesielt ubehagelig.

.

Ubehag.

Siste gode eksempel på det er scenen i von Triers Antichrist hvor kjønnslemlestelse skildres i et kort sekund. Spesielt pirrende er det dersom filmen i tillegg til å utmerke seg med ubehag, har kostet lite å lage, og gjerne ekstremt lite, i forhold til hvor mange dollar (alltid dollar) den har spilt inn.

For ti år siden fikk vi Blair Witch Project, som kostet lommepenger å produsere, men som spilte inn nesten 250 millioner dollar.

Paranormal Activity er, sies det, laget for 15 000 dollar. Det virker i og for seg troverdig nok, og den har så langt spilt inn godt over 100 millioner (fortsatt dollar). Det blir lagt merke til. Sjefene i Hollywood gremmer seg bombesikkert over at ingen i deres team har tenkt på det samme. Filmer som dette er nemlig deres aller våteste drøm. For ideen er superenkel. Nesten skammelig enkel. Den består av et hus, to mennesker og et kamera. Og det er det.

Dette er en type film det er best å se uten å vite noe mer enn at amerikanske ungdommer har blitt skremt sønder og sammen. Forutsetningen for å kunne glede seg over den, er nemlig at man ikke vet det lille som er å vite. For hvis man vet det, så vet man for mye, og da kan man like godt holde seg hjemme.

.

Troverdig.

Det å få til så mye med så lite, ja faktisk med så godt som ingenting, er en øvelse langt flere filmskapere burde prøve seg på. Det er respektinngytende. Man sitter i perioder på kanten av stolen. Det er troverdige situasjoner. Godt spill. Man skjønner at noe kommer, men ikke hva eller hvordan.

Men hvis man har sett en håndfull filmer i samme genre fra før, skjønner man det etter hvert likevel, og dessverre litt for tidlig til at effekten av historien blir så voldsom som man kunne håpe. Veien dit er likevel verdt bryet. Men jeg var adskillig mer frynsete i kanten etter Blair Witch Project.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!