oslopuls mener

Friskt, levende, intelligent

Les også: Olsenbanden jr. det sorte gullet| De ufrivillige | Valkyrie

Har Clint Eastwood profetiske evner? I mai, like før den nye finanskrisen, presenterte han på Cannes-festivalen en film fra «de harde 30-åra» som formet hans egen barndom.

Feministen Eastwood.

Angelina Jolie som Christine Collins. FOTO: United International Pictures

Eastwood er machofiguren som på sine eldre dager nærmest er blitt feminist. Både hans firedobbelte Oscar-vinner Million Dollar Baby og det nye, erkeamerikanske eposet har sterke kvinner i hovedrollene. De utsettes for store prøvelser.

Forbløffende nok spiller nå ekstremskjønnheten Angelina Jolie, med fortid som digitalspillfiguren Lara Croft, en skjør sentralborddame og alenemor i 1920-årenes Los Angeles. Hun må la den niårige sønnen være alene hjemme en dag og finner ham ikke når hun er tilbake fra arbeid.

Det korrupte Los Angeles-politiet påstår at de har funnet ham. Men de kommer med en annen som påstår at han er sønnen. Derav tittelen Byttingen, eller kanskje Den fremmede sønnen hadde vært like god?

Det arrogante politiet overkjører henne fordi det trenger god PR. Og så kommer de ville forviklingene som bygger på en virkelig historie. Eastwood følger her to brede fortellerspor, akkompagnert av egne delikate pianoslynger. Og det ene sporet ender i den mest gruoppvekkende henrettelsesscene siden Kieslowskis skakende Du skal ikke slå i hjel. (1988).

Smakfullt foto.

FOTO: United International Pictures

Det er ingen tvil om at 78-åringen Eastwood fremdeles forteller friskt, levende og intelligent. Samt en barsk ømhet. Den gjelder ikke bare hovedfiguren, men også datidsmiljøet som skildres innfølt, med stor klokskap og skarpt øye. Samt smakfullt foto. Og ser man etter, vil man finne temaer og stemninger i filmen som røper følsomhet over Obamas kommende Amerika.

Og Jolie er bare strålende tander og tapper, lett stilisert som figurene i tidligere melodramaer on lidende kvinner mens samfunnet mishandler de underprivilegerte.

Klassisk stor.

For denne prestasjonen fikk Eastwood en særlig pris fra årets hovedjury i Cannes. Han er nå å regne blant de store amerikanske regissører, av den klassiske arten.

Avmålt, men aldri avstumpet på sine gamle dager.

Les også:

Olsenbanden jr. Det sorte gullet: Olsenbanden og valgåret
De ufrvillige: Når flokken bestemmer
Valkyrie: Uten motstand

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!