oslopuls mener

Sjarmerende revestreker

Wes Andersons filmer gjerne handler om møter mellom det stereotypiske og det uforutsigbare, gjerne med en familie som utgangspunkt. Andersons filmatisering av Roald Dahls Den fantastiske Mikkel Rev er intet unntak, skriver vår anmelder. FOTO: FOX FILM

_______________________________________

Les alle ukens anmeldelser:

Invictus: Et lykketreff i Sør-Afrika
Triage: Krigsskildring i ubalanse
Nine: Pompøs og glinsende

_______________________________________

På ferie i fjor satt jeg på en veranda med utsikt til noen av verdens vakreste fjell, da hotellets manager fortalte at Wes Anderson (The Royal Tenenbaums) hadde sittet på nøyaktig samme sted et par år tidligere. Her hadde den kjente regissøren klekket ut ideen til kultfilmen Darjeeling Limited, og tilbudt den indiske manageren en rolle som slangetemmer, en rolle han fant for stereotypisk til å takke ja til.

Nå har det seg slik at Wes Andersons filmer gjerne handler om møter mellom det stereotypiske og det uforutsigbare, gjerne med en familie som utgangspunkt. Andersons filmatisering av Roald Dahls Den fantastiske Mikkel Rev er intet unntak. Underlige menn som surrer seg inn i eksistensialistiske grublerier, kvinner som mystiske skapninger, og barn som søker anerkjennelse hos sine foreldre.

Gentleman.

Mikkel Rev, som han er blitt kalt i den norske versjonen, er en gentlemansrev med dobbeltspent jakke og bredt glis. Sjarmen tar ham ingensteds, listen får ham derimot over elektriske gjerder og inn i hønsegårder. Oppmuntret av sitt første vellykkede raid hos den skumle hønsebonden Boggis, går han løs på de to andre farmene, tilhørende de enda skumlere bøndene Bunce og Bean.

Mikkel Rev er en gentlemansrev med dobbeltspent jakke og bredt glis. FOTO: FOX FILM

Herr Rev har en underlig kone, som maler katastrofebilder, og en følsom, kappekledd sønn, som gjerne vil være med på raid. Akkurat dét setter den nyankomne nevøen Kristoffersen en effektiv stopper for. Han går med svettebånd (!) og behersker karate, yoga, meditasjon, snart også i den skoglige idretten kongleklasking. Det sier seg selv hvem Mikkel tar med på det tredelte kuppet. Bøndene skyter først av Mikkels hale, deretter utsletter de hele skogen i jakten på reven som bokstavelig talt har gått under jorden. Her skjer det en actionfilmutvikling i plottet, men også en uttæring av handlingen. Vi tar oss selv i å gjespe.

Låst.

Det spesifikt andersonske, den absurde humoren, skaper seg ellers et kunstnerisk fritt og veltilpasset univers innenfor Dahls rammer. Men mye klassisk Anderson-dialog virker «låst in translation» og dermed utilgjengelig for oss som ser den norske versjonen. Det kan selv ikke Bjørn Moan som rottevekter bøte på.

Visuelt er filmen rufsete og sjarmerende, den bringer tilbake minner om dukkefilmene til Ivo Caprino. Men her er ingen eventyrmoral, for her er reven antihelten. Resultatet er en søt film, men ingen reell utfordrer til konkurrenten i samme Oscar-kategori (Beste animasjonsfilm), den mesterlige Pixar-filmen Up.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!