oslopuls mener

Vampyrer med kvaler

.

__________________________________________________________________

Alle ukens filmanmeldelser:

Alice in Wonderland: Ikke nok nonsens
Alle mine kjære: Urovekkende og pompøst
Apen: En monoton morder

__________________________________________________________________

Koreanske Chan-Wook Parks filmer er gjerne kompliserte genrehybrider der regissørens visuelle artisteri tilfører noe grenseoverskridende.

I Parks siste film, Thirst er det vanskeligere enn noensinne å identifisere filmens genre. Som i tilfellet med La den rette komme inn blir det ikke særlig opplysende å bare omtale den som en «vampyrfilm». For filmen skifter temperatur og stil like uanstrengt som hovedpersonen letter sine ofre for blod.

Park har basert filmen svært løselig på Emile Zolas roman Therese Raquin. Vi møter en katolsk prest som melder seg frivillig til et medisinsk eksperiment for å forebygge en dødelig sykdom. Men han blir selv smittet av sykdommen og får overført blod fra en ukjent kilde som viser seg å være vampyr.

For å sette prestens moralske dilemma på spissen, lar Park ham falle fatalt for en kjærlighetshungrig ung kvinne. Dermed kan Park åpne denne «troll i eske» av blod, besettelse og skyld som i løpet av filmen er innom de fleste genre: horrorfilmen, vampyrfilmen, svart komedie, melodrama, ja, det er partier som tilhører den mer spirituelle søkende kunstfilmen.

Park kan fremvise et virtuost register det i filmens beste øyeblikk ikke finnes maken til. Problemet med denne viljen til å overskride grenser er at den iblant blir vanskelig å tøyle, selv for en så begavet regissør.

Derfor blir summen av denne genreblandingen ikke så effektfull som jeg hadde håpet.

.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!