film

Ute er det kaldt og jævlig. Inne på Nationaltheatret løper Jon Øigarden rundt i korridorene med sminke i ansiktet og iPod i ørene. Han kjører i seg en cocktail bestående av kaffe og halspastiller.

På hovedscenen står Jan Gunnar Røise, han spiller bass og synger «Love Sick» av Bob Dylan. Om én time fylles salen av publikummere som skal se Romeo og Julie.

Det er en helt vanlig dag på jobben.

Trine Wiggen og Jan Gunnar Røise har lydsjekk før kveldens forestilling, der de skal spille en låt av Bob Dylan og en av Nirvana.

Både Øigarden og Røise spiller, i tillegg til Romeo og Julie, i En helt vanlig dag på jobben, filmen basert på Håvard Melnæs’ tid i Se og Hør. To univers som ikke er helt ulike, ifølge Øigarden.

– Det er ikke noen forskjell på følelser fra 1500-tallet og nå. Driftene og begjæret. Vi har alle frø i oss av sjalusi og frykt. Noen har det mer enn andre. Noen klarer ikke helt å styre disse mekanismene.

– Er det lettere å forholde seg til Se og Hør-universet enn Shakespeare-universet?

– Jeg tror ikke på Romeo og Julie, men jeg tror på følelsene av frykt eller ønsket om noe. Jeg har jo kjent på den store kjærligheten. Jeg har jo kjent på at ting går til helvete. Begge universene er følelsesmessig helt like. Ønsket om noe, følelsen av å bli sett eller hørt, følelsen av å få makt og kjærligheten til egoet sitt, forklarer Øigarden.

Sett fra den andre siden

Jon er stresset. Jan Gunnar er rolig.

Jon har hovedrollen i teaterforestillingen, Jan Gunnar i filmen, der de møtes rundt redaksjonsbordet i kjendisbladet «Folk flest» og jager rundt på norske kjendiser. Som skuespillere er det de selv som blir jaget.

– Hvordan føles det å sitte på den andre siden av bordet?

– Jeg føler ikke jeg er kjendis, men vi må synes for å promotere det vi gjør. Noen i vår bransje trekker det veldig langt og byr veldig mye på seg selv. For min egen del har jeg prøvd å holde litt igjen. Det er paradoksalt, men jeg åpner opp mer og mer med tiden, erkjenner Røise.

Jan Gunnar Røise kommer tyve minutter for sent til sminken og får kjeft av sminkøren.

– Det er veldig individuelt hva folk stiller opp på. I noen bransjer er det dét man må gjøre for å få jobb. Hvis jeg spiller, kan jeg stille opp. Hvis jeg ikke gjør noe, stiller jeg ikke opp på noe. Hverken Hva har du på nattbordet? eller Nytt på Nytt, sier Øigarden.

Røise har gjort alt fra å spille i band og gjøre standup til å spille i kinofilmer. Det er nysgjerrigheten som har drevet ham til å teste grenser for hvor langt han klarer å komme. Omtrent de samme mekanismene som han beskriver at drev Se og Hør- journalisten. Nå er Røise overalt. Kunne han like gjerne vært Håvard Melnæs?

– Nei, det tror jeg nok ikke. Eller . . . njooo. Alle har jo disse begjærene i seg. Alle har en liten djevel inni seg. Det er små tilfeldigheter, og det kan være vanskelig å styre skuta helt selv.

Hotshot i taxi

På teatret er alt som ellers på en onsdag. Noen er stressa før forestilling. Noen har fått nok av kulden og bare måtte en tur til Syden. Andre er opptatt av pengeinnsamling i anledning en kollega som fyller rundt år. Mens det i skuespillerfoajeen er litt stressa stemning fordi noen har mistet stemmen kort tid før forestillingen.

Øigarden og Røise er overalt denne våren. Så mye er det blitt at de begge har gått helt surr i hva som ble gjort når. På det verste kjørte Røise taxi mellom filmsettene.

– Da var jeg det de i India kaller «taxidriver»: sånn hotshot som kjører taxi mellom filmsettene. Det fikk jeg prøve én dag, og det var veldig gøy, forteller Røise.

Om 30 minutter fylles Hovedscenen av publikum. Jon Øigarden får påmontert nødvendig elektronikk før forestillingen. Jan Gunnar Røise venter på tur.

– Er det vanskelig å legge fra seg roller når man spiller så mye samtidig?

– Noe lever man seg veldig inn i, og da blir man vel litt sånn privat også. Men man bruker ikke så lang tid på å riste det av seg, sier Røise.

– Romeo er vel ikke den verste rollen å ta med seg hjem, smiler Øigarden.

Bare positive

De skryter hverandre opp i skyene. Selv på tomannshånd klarer vi ikke å få dem til å si noe negativt om hverandre. De har vel lært noen triks av å jobbe med Se og Hør-filmen.

– Har dere satt dere inn i Vær Varsom- plakaten og vet hvilke rettigheter dere har under dette intervjuet?

– Det vet jeg. Jeg har grunnfag i media, smiler Øigarden (som forøvrig ikke ba om sitatsjekk).