film

La deg underholde av flere kommentarer: Joacim Lunds Under kniven
Sjekk også vår store godteri-guide: Surt, søtt og seigt på kino

– Femhundreogsekstitre kroner, takk, sa damen.

– Unnskyld? sa jeg og klødde meg i øret. – Jeg syntes du sa femhundreogsekstitre kroner.

Hun så utålmodig på meg, rakk frem hånden. – Du hørte riktig. Femhundreogsekstitre kroner.

Jeg trodde ikke det jeg hørte. Kinobillettene er altfor dyre, det er nå en ting, men for at dette regnestykket skulle gå opp, måtte vi ha plukket med oss popcorn og brus for hundrevis av kroner. Maiskorn er jo noe av det billigste som finnes. Det samme er salt. Brus er i all hovedsak vann og sukker. Ingen av delene spesielt dyrt. Eller sunt. Mange tror at popcorn er magert og nærmest helsebringende.

Det er selvsagt pølsevev. Etter et par munnfuller kinopopcorn drypper fettet fra haken, og hver fiber i kroppen skriker etter vann.

Det skal nok ikke mange kinobesøkene til før småungene pådrar seg livsstilssykdommer. Et kinobesøk er med andre ord ikke bare et ran, men også et potensielt uaktsomt drap, hvilket innebærer at hver eneste kino i landet bør stenges, inntil de kan bevise at de ikke lenger forsøker å kaste sine kunder ut i den ytterste fattigdom før de tar livet av dem.

– Hallo? sa damen og hevet øyebrynene.

Jeg brukte for lang tid. Jeg måtte snart si noe. Skiftet vekten fra det ene beinet til det andre. Kastet et blikk på barna jeg hadde med meg. Kjente svetteperlene sprenge seg frem i pannen. Hørte de utålmodige sukkene fra køen bak meg. Jeg lette etter ord. Vurderte ulike scenarioer. Jeg kunne gi etter for instinktene. Bli rasende. Slå popcornbøtten ned i halsen på henne sammen med femhundrelappen. Brøle ukontrollert, fekte med armene. Be alle snu, dra hjem, poppe sitt eget popcorn og vente på DVD-en.

Jeg valgte å la meg svindle. Hva som helst for å unngå tåreblanke barneøyne og bevrende lepper.

– Femhundreogsekstitre kroner, ja, smilte jeg og slo koden. – Jeg syntes bare det var litt billig.