oslopuls mener

Skjør overlevelse

.

__________________________________________________________________

Les alle ukens filmanmeldelser:
En helt vanlig dag på jobben: Bitende satirisk
Green Zone: Flust med eksplosjoner
The Blind Side: Malplassert Oscar

________________________________________________________________

Hvem vil klare seg etter at katastrofen er et faktum? Når sivilisasjonen faller sammen og byene forvandles til jaktmarker for matrester og hjelpemidler?

Det måtte være slike hjemløse overlevere som man ser i storbyene. De som oppbevarer alt de eier i en trillevogn, lever fra hånd til munn og sover utendørs på nøye utvalgte steder.

Primitivt

Ikke mange nordmenn ville håndtert en slik virkelighet, men nå vet jeg i hvert fall om én, nemlig «snøhulemannen» Sverre Nøkling.

Han lever allerede en primitiv tilværelse i sivilisasjonens randsoner – et hardt og arbeidskrevende liv som krever den største oppfinnsomhet og kløkt. Filmskaper Fridtjof Kjæreng har fulgt ham gjennom ti år, hovedsakelig på Haukelifjell og i Jotunheimen. Snøhulemannen er et empatisk portrett av en særegen og sær type; hva man i gamle dager ville kalle en bygdeoriginal.

I hovedsak gir filmen en ukommentert dokumentasjon av Nøklings liv. Kamera hviler på mannen mens han graver, synger, koker kaffe eller uttrykker sin livsfilosofi i ofte slagferdige statements («Å gå på do er en økologisk forsvarlig ting»).

.

Kjæreng deler åpenbart Nøklings kjærlighet til naturen, for filmen er full av talende bilder av vidstrakte landskap, beitende reinsdyr og jaktende rovfugler. For liksom å understreke Nøklings livsfølelse, kontrasteres slike vakre naturbilder av traurige scener fra drabantbyer badet i grått lys.

Myter

Så er det også en velkjent myte Snøhulemannen ønsker å befeste, nemlig at livet ute i den frie naturen skaper en type opphøyd innsikt som setter kulturen i et grelt perspektiv.

Sverre Nøkling selv fremstår som en særdeles ydmyk representant for en slik tanke, men jeg spør meg hvorfor filmskaperen absolutt skal bidra til å underbygge den, for eksempel med tekstplakater med sitater av Nietzsche (som for øvrig staves feil).

Trenger kanskje Nøkling en støttespiller? Beskyttelse? Selv om vi aldri ser – og knapt hører – filmskaperen, får man gradvis en følelse av at Fridtjof Kjæreng frykter at filmen kan bli en belastning for hovedpersonen. Eksempelvis velger han å avbryte et av filmens viktigste dramaturgiske poeng, knyttet til betingelser i morens testamente.

For Nøkling representerer disse betingelsene et moralsk dilemma, men bare gjennom halvkvedede scener skjønner tilskueren at han velger å bryte avtalen.

Skjørt

Indirekte forstår vi at også denne overleveren i grunnen er en skjør mann, i likhet med mange andre hjemløse. Og kanskje er det like mye en slik skjørhet som den bejublede frihetstrangen som gir grobunn for det krevende livet i utkanten av sivilisasjonen.

Nettopp denne spenningen gjør Snøhulemannen til et både fascinerende og uavklart portrett.

.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!