oslopuls mener

Flust med eksplosjoner

.

__________________________________________________________________

Les alle ukens filmanmeldelser:
Snøhulemannen: Skjør overlevelse
En helt vanlig dag på jobben: Bitende satirisk
The Blind Side: Malplassert Oscar

Matt Damon og regissør Paul Greengrass er politisk bevisste filmskapere som har styrt unna politikk i sine populære filmer om actionfenomenet Jason Bourne.

I Green Zone går de løs på det politiske kaoset som fulgte etter invasjonen av Irak, men de velger å holde Bourne-figuren utenfor denne gangen, selv om rollefiguren er ganske lik.

Her spiller Damon en offiser i Irak som oppdager at bakgrunnen for den amerikanske invasjonen er basert på manipulert informasjon og tvilsomme kilder. Men for å få frem sannheten, må han motarbeide sin egen regjering og drive et svært intrikat – og usannsynlig – dobbeltspill.

I filmene om Bourne har Greengrass videreutviklet den dokumentariske stilen fra langfilmdebuten Black Sunday og kombinert den med suveren sans for spenning og rytme.

I Green Zone er det også flust med eksplosjoner og forfølgelsesscener som tar pusten fra deg. Men det mangler en overbevisende motivasjon hos hovedfiguren. Damons offiser har kun én tanke i hodet, og det er å få frem sannheten om hvordan amerikanske tjenestemenn har manipulert informasjon.

Det er kanskje ikke så langt unna hva som skjedde i virkeligheten, men veien frem til denne avsløringen virker lite troverdig. Det er scener og replikker som ville falt mer naturlig i det fantastiske universet som 24-helten Jack Bauer opererer innenfor, men som blir søkte i en film som påberoper seg forankring i den geopolitiske situasjonen i Irak.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!