oslopuls mener

Bitende satirisk

Foto: Line Dybwad-Olsen/Folk Flest Filmproduksjon.

_______________________________________________________________

Les alle ukens filmanmeldelser:
Snøhulemannen: Skjør overlevelse
Green Zone: Flust med eksplosjoner
The Blind Side: Malplassert Oscar

_____________________________________________________________

Det er ikke mer enn et par år siden «Norges riksklovn» Sven O. Høiby gikk bort, og nå er allerede filmen her.

En helt vanlig dag på jobben er basert på Håvard Melnæs bok om sin periode som Se og Hør-reporter, og det er hans forretningsmessige vennskap med kronprinsessens far som er filmens hovedfokus.

Les intervju med skuespillerne:
Helt kaotisk. Helt normalt

Forfatter Erlend Loe og regissør Terje Rangnes har fått tilgang til råmateriale som aldri kom med i boken, og det bærer filmen preg av: Den er enda mer utleverende enn boken og ligger tett opp mot satiren.

Over streken

Vi følger Melnæs’ vekst og fall som kjendisreporter i bladet Folk Flest. Han ankommer som rykende fersk fra Akersgata, fortsatt med en drøm om å begå store journalistdåder, men mister fort dyden i kjendisjournalistikkens etiske villnis.

Det er først når han blir satt på kjendisbladets «Klondyke-funn», kronprinsens nye flamme Mette Marit og hennes problematiske forhold til sin far, at han lykkes – etter kjendisjournalistikken begreper. Men det er samtidig da han går så langt over streken at skaden er ugjenkallelig.

Foto: Line Dybwad-Olsen/Folk Flest Filmproduksjon.

Om det skulle være noen tvil: Dette er Melnæs’ versjon av begivenhetene som fulgte etter at han ble reporter i Se og Hør og Sven O’s fortrolige. Jeg tviler ikke på at det er mye sant i denne skildringen, men det er greit å fastslå at han også her – uten særlige motforestillinger – slipper til som uskylden fra landet som ble korrumpert i kjendishovedstaden.

Filmen åpner ganske overraskende med dokumentaropptak av den virkelige Melnæs, som bekrefter at dette er skildringen av hans tap av uskyld.

Ved å synliggjøre den virkelige Melnæs, etableres forbindelsen til virkeligheten og filmen blir ikke «bare» underholdning. Men samtidig oppstår et nytt problem: Det er nettopp underholdningen, de komiske øyeblikkene fra kjendisjournalistikkens nesten uvirkelige frontlinjer, som fungerer best i denne filmen.

Foto: Line Dybwad-Olsen/Folk Flest Filmproduksjon.

Når Melnæs med jevne mellomrom dukker opp i blasse dokumentaropptak, dras tempoet ned – og det manes til ettertanke på en ganske forutsigbar måte.

Når den komiske timingen er så god som den er i denne filmen, når satiren er så treffende, blir Melnæs’ etterpåklokskap litt som å bli trukket motvillig ut fra en fest og inn til et presseetisk seminar.

Heldigvis unngår filmskaperne å redusere rollegalleriet til bare ofre og overgripere (det nærmeste vi kommer et karakterdrap må være av redaktøren, som er Odd J. Nelvik i dårlig forkledning). Her er alle med i et spill de mener å få noe ut av.

Kløktig og morsomt

En av filmens morsomste sidehandlinger er Nils Ole Oftebros harselas med sin egen rolle som kjendis og medspiller. Dette er kløktig og morsom iscenesetting av kjendisen som populærkulturelt fenomen, der selv Mikkel Gaup dukker opp som en fornøyelig parodi på seg selv.

I mindre følsomme hender kunne filmen fort blitt en ellevill «Hjelp, vi lager kjendisblad» -komedie.

Men midt i all latteren ruver Ingar Helge Gimles tilbakeholdne, men svært effektfulle rolletolkning av Svend O. Uten Gimles sensitive spill, i skjæringspunktet mellom tragedie og komedie, ville denne filmen vært nesten uten hjerte.

Det er noe av en bragd Gimle her utfører, når han får oss til å se at bak masken som riksklovn, skjulte det seg et komplekst, sammensatt menneske.

Foto: Line Dybwad-Olsen/Folk Flest Filmproduksjon.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!