oslopuls mener





Skuffer på stort lerret
Storslagen oppsummering av en serie som kler småformatet best.
Å gjøre film av en god serie er vanskelig kunst - alle som har sett
Twin Peaks bli
Fire Walk With Me kan skrive under på det.
Enda vanskeligere når serien det gjelder er så til de grader knyttet opp rundt en kjappklippet, episodisk struktur som
Sex og singelliv. Serien om fire glamorøse, single New York-kvinner var blant flaggskipene i den "nye" HBO-bølgen på slutten av nittitallet og fortjener langt høyere status enn den har. Filmen når dessverre aldri dit.
Filmen tar opp tråden fire år etter siste episode. Skribent Carrie Bradshaw (Sarah Jessica Parker) er fortsatt i hop med sin Mr. Big (Chris Noth), og bryllup er nær forestående. Prektige Charlotte (Kristin Davis) har adoptert en datter, sexomane Samantha (Kim Cattrall) har flyttet til L.A. med sin unge kjæreste, og driftige Miranda (Cynthia Nixon) merker hverdagen i ekteskapet.
Sex and the Cityer en storstilt, men ingen stor film, først og fremst fordi det virker som om den heller vil være TV. Den forteller fire historier som ikke er sterke nok hver for seg til å bære lengden på to og en halv time.
Første del går på tomgang og er en samling løsrevne hendelser og scener som dras ut i det kjedelige. Den siste timen tar filmen seg opp til anselig, ømhjertet underholdning, men det tar for lang tid.
Seriens grå eminense, stylist Patricia Fields, har slått på stortrommen denne gangen, og antrekkene har aldri sett bedre ut. Men produktplasseringen er så tung at filmen kjennes som et nummer av Vogue, annonser inkludert. Større problemer oppstår når følelsene i filmen blir like storslagne som klærne. Michael Patrick King har ikke satt seriens befriende humor og griseprat øverst på listen, men bader i stedet i store, svulstige ord og grep som "hvit rose faller til bakken i slow motion til dramatisk musikk". Men når sentimentaliteten fungerer, får filmen fine øyeblikk i skildringen av vennskap, som en nydelig-klissete nyttårssekvens med Carrie og Miranda i sentrum. De fire hovedrolleinnehaverne er slagferdige og samspilte - spesielt Kim Cattrall har fått flere nyanser siden sist, og Jennifer Hudson er oppsiktsvekkende god i en smårolle.
Sex and the City lykkes ikke i å fange seriens magiske miks av storbysus, forelskelser, dekadent livsstil og jordnær hverdagsfilosofi. Alle fans kan, og vil, trygt løpe til kinosalen uansett, fordi de får mer av moroa. Men det hadde vært bedre med en sesong eller to til.
MARIE G. AUBERT
Publisert: 03.06.08 21:30
Oppdatert: 21.08.08
Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!