oslopuls mener

Banebrytende kjedelig

Les også:
Her er sommerens storfilmer

I visse amerikanske filmkretser er det nærmest en medfødt refleks å lage en oppfølgingsfilm dersom eneren tjener godt med penger.

Sex and the City: The Movie (2008) tjente dessverre over toogenhalv milliarder norske kroner. Dermed er det så å si vår egen skyld at vi nå må plages med en av de mest unødvendige oppfølgerfilmene i universets historie, og ryktene sier, Gud forby, at vi etter alt å dømme også har en treer og en firer å se frem til.

.

Jeg tilhører muligens ikke kjernemålgruppen her, men i løpet av året ser jeg og har glede av mange filmer som ikke først og fremst er myntet på meg.

Og jeg mener ikke at filmer nødvendigvis må handle om ordentlige ting. Tull og tøys er helt fint så lenge det er kvalifisert og holder et visst nivå. Det gjør Sex and the City 2 ikke.

.

Carrie, Samantha, Miranda og Charlotte går på tomgang fra begynnelse til slutt. Hvis man er velvillig er det kanskje mulig å le eller humre mellom to og fire ganger, og det fins en transatlantisk telefonsamtale mellom Carrie og ektemannen, som er på nippet til å kunne utløse noen følelser i seeren. Resten er svart hav.

Vitsene er like stive som de stressede kvinnekroppene. Moralen holder barneskolenivå. Når jentene reiser for å se verden, kunne filmskaperen ha fått mye humor og brodd ut av hvordan deres New York-hjerner karambolerer med seder og tradisjoner i Midt-Østen.

Men nei. I stedet avsløres det at regissør og manusforfatter King sannsynligvis har like lite oversikt som de han forsøker å skildre. Man må være ekstrem blodfan for å elske dette.

Les også:
Her er sommerens storfilmer

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!