oslopuls mener

Store følelser

Ukens filmanmeldelser: Limbo: 5, Submarino: 5, Letters to Juliet: 2 Brødrene Dal: 3

Den fenomenale Tilda Swinton kan lade de minste gester med mening – om hun spiller stresset advokat, eventyrlig heks eller en adelsmann fra 1700-tallet. I mer enn ti år har hun vært blant pådriverne for det italienske melodramaet I Am Love (Io sono l’amore) av Luca Guadagnino.

Tilda Swinton.

Typisk nok for en så langvarig prosess, er det blitt en omstendelig film der hver eneste scene er fylt til randen av estetiske detaljer. Den er vakker, imponerende og innadvendt.

Swinton spiller hovedrollen som rikmannsfruen Emma Recchi, for anledningen snakker hun italiensk med russisk aksent. Handlingen er lagt til Milano, der familien Recchi har tjent store penger på tekstilproduksjon.

I en bisetning får vi opplyst at firmaet utnyttet jøder under krigen. Filmen er likevel ingen parodi på borgerskapets diskrete sjarm, snarere en familiehistorie om snikende økonomisk og emosjonell katastrofe.

Raffinert.

Hvordan lever de rike i Italia? I Am love gir et nærbilde av slike eiendommer, garderober og storkjøkken som man ellers ser i interiørmagasiner. Ja, både regissør, scenograf og fotograf er fascinert av den raffinerte stilen, og dyrker i grunnen en tilsvarende estetikk.

Tilda Swinton i oransje aftenkjole blir plutselig filmet ovenfra, slik at hun ligner en kunstgjenstand. Husets arkitektoniske detaljer fikseres i overdådige bilder. For at vi skal skjønne hvordan luksusen er mulig, brytes handlingen opp av industrielle scener med støyende tekstilmaskiner.

Tilda Swinton som Emma Recchi

Under den polerte overflaten flyter det, naturligvis. I ekte melodramatisk ånd forelsker den rike fruen seg i en ung mann langt under hennes stand – den ubemidlede, men talentfulle kokken Antonio (Edoardo Gabbriellini).

Antonio (Edoardo Gabbriellini).

Mat som afrodisiakum er riktignok et klisjépreget motiv, men Swinton uttrykker lidenskapen med en tilbakeholdt, sitrende intensitet. Familien vakler. Men når det skorter på gode poeng i hans eget manuskript, forsøker Guadagnino uten hell å kompensere med svære symboler (marmorskulpturer som gråter i regnet), dramatiske lydeffekter og pompøs musikk.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!