| Regissør | Jeff Tremain |
|---|---|
| Skuespillere | Johnny Knoxville, Steve-O m.fl. |
| Premiere | 5.11.2010 |





Oppkast og bæsj i 3D Denne anmeldelsen burde egentlig skrives av psykiateren Finn Skårderud, for selv om Jackass-guttenes gjøren og laden kan virke tilforlatelig, er det hevet over tvil at oseaner av analyser kan utledes fra deres lengsel etter ydmykelser og pine.
Jackass-filmene burde gå i loop på landets psykologiske institutter.
Man kan se på disse guttene som gladiatorer som påfører seg smerte for at vi andre skal slippe, eller for at vi ganske uskadet skal kunne unne oss den luksusen det er å tenke over livets paradokser gjennom andres lidelse.
![]() |
Man kan også se på dem som en gjeng med nokså normale amerikanske ungdommer (som riktignok, tragisk nok, nærmer seg 40) og som har hatt foreldre som har vært glade i dem, men som rett og slett bare sitter fast i en småmorsom idé de fikk en gang for ti år siden.
Det som skulle ha vært en morsomhet i forbifarten ble til en levevei. Den ene dagen tok den andre, pengene strømmer antakelig inn, og det blir om å gjøre å finne på nye fornedrende og smertefulle opptrinn.
Jeg kan godt innrømme at jeg lo så jeg ristet to eller tre ganger i løpet av denne filmen. På et eller annet tidspunkt må man bare gi seg over. Lytehumoren går fra vegg til vegg. Her er det kortvokste, dyr og kroppsvæsker i skjønn forening.
Filmen er en stripe av mer eller mindre, dog stort sett mindre, morsomme innfall, hvorav brorparten er av anal art.
![]() |
I en slags nøkkelscene har en av dem fått malt rumpa si grønn slk at den ser ut som et fjellandskap i et modelljernbanetablå. Plutselig utbryter en vulkan, noe brunt og løst skytes en meter eller der omkring i været og latteren står i taket blant de som ser på og han som eier rumpa vil ut av landskapet fordi han har fått noe av vulkanmaterialet i munnen.
Hvem er disse menneskene?
Spørsmålet presser seg på igjen og igjen gjennom filmens gang – også selv om man har sett tv-seriene og de andre to kinofilmene. I dag er flere av skuespillerne, om man nå skal kalle dem det, småbarnsfedre, men de gir seg ikke.
Antakelig er det, smerten til tross, nokså lettjente penger. Stille familieliv byttes ut mot noen uker med fornedrelser, stuede armer og ben, slag og spark og drikking av andres kroppsvæsker, samt inngnidning i eksrementer av ulike slag. Det er vel også et slags liv.
De som allerede mener at USA er et samfunn av barn, får ytterligere vann på mølla for hver film.
Det er fullt mulig å ta på seg dystopiske briller og tenke at menneskehetens gjenværende levetid er omvendt proporsjonal med antallet mennesker som ser denne filmen, altså jo flere som fryder seg over dette, jo verre står det til med oss som art og jo tidligere kommer vi til å ødelegge oss selv.
![]() |
Det er i det hele tatt mye man kan si om Jackass-fenomenet, men uinteressant er det ikke.
Etter filmens mest groteske bæsje-stunt, uttaler en av dem noe i denne retningen: ”Dette stuntet hadde alt. Fare, bæsj, oppkast. Det er det vi driver med i et nøtteskall”.
En ting jeg opplevde som mer plagsomt i denne filmen enn i de andre, er hvordan latteren som nødvendigvis må ledsage stuntene denne gangen virker mer presset. Guttene er ikke så glade som de gir seg ut for å være. Man fornemmer en smerte ikke veldig langt under overflaten. Men igjen, jeg er ikke psykiater og det fins grenser for hva jeg forstår av menneskelig adfærd.
Stjerneregissør Spike Jonze (Being John Malkovich, Adaptation, Til Huttetuenes land) figurerer som en av produsentene. Han er også med i bildet. Hva han har her å gjøre, er uforståelig. Trenger han pengene? Er disse gutten kompisene hans? For meg er hans medvirkning det mest forstyrrende aspektet ved filmen.
En siste ting; av alle 3D-filmene de siste par årene er denne i særklasse mest meningsløs. Den eneste grunnen til å kjøre Jackass i 3D, er å hindre nedlasting gjenneom å tvinge ungdommene på kino. Det er i så fall en illevarslende tendens.
Publisert: 04.11.10 08:23
Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad
Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern