film

Til Aftenpostens forside

Oslopuls - guide for OsloTil Oslopuls' forside

 
 

På overflaten var Bastøy skolehjem en anstalt for vanskelige gutter. Hverdagen deres var preget av voldtekt, mishandling og slavearbeid.
Foto: BERG & HØEG

På overflaten var Bastøy skolehjem en anstalt for vanskelige gutter. Hverdagen deres var preget av voldtekt, mishandling og slavearbeid.
Foto: BERG & HØEG

Bastøy - historien om Djeveløya

Et uskyldig guttehjem ute i Oslofjorden. En umenneskelig anstalt der barn ble ødelagt for livet. Etter 100 års stillhet lager Marius Holst film av historien om Bastøy.
 

En halvtimes båttur utenfor Horten ligger hjemmet. Et mystisk herskapshus med rykende pipe og noen lave, mørke brakker. Beryktet for sin brutale behandling av guttene som ble innsatt her for å oppdras til å bli «skikkelige samfunnsborgere».

– Alle kjente noen som var i slekt med – eller hadde en tidligere Bastøy-gutt i nabolaget. Disse mennene hadde noe mytisk ved seg der jeg vokste opp, forteller regissøren Marius Holst.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjøkkentjeneste var en av de mer populære oppgavene, for da vanket det ofte mer mat. En gutt forteller at han fikk multer med krem en gang, og det var det beste han hadde smakt i hele sitt liv. FOTO: BERG & HØEG

Den virkelige historien

Bastøy skolehjem ble opprettet som følge av «Lov om behandling av forsømte barn» fra 1896. Skolehjemmet skulle fungere som et lukket samfunn der belønning og straff ble brukt som midler for å disiplinere de fattige guttene som kom hit.

Kongen av Bastøy bygger på de virkelige hendelsene som utspilte seg i 1915.


Det er kvelden, den 20. mai. Tiden er inne. Karl, Oskar, Alf og Norman kryper ut av sovesalen og springer til skogs.

De har vært på skolehjemmet i lang tid nå. Som de andre guttene har de blitt fratatt navnene sine, skamklipt og fått de blå uniformene med nummer. Ved daggry skal de over til båthuset, og derfra er det veien ut. Ut av helvete.


– Den offentlige versjonen er skrevet av autoritetene fra den gang, og hva en kunne lese mellom linjene gjorde meg nysgjerrig, sier Holst.

Han gravde dypere i gamle arkiver for å finne ut hva som egentlig foregikk på skolehjemmet der guttene til slutt gjorde opprør i 1915.

– Jeg kom over ting som er så drøyt at folk ikke ville trodd på meg om jeg fortalte dem, sier Holst.

Til slutt skrev han historien om mytteriet med hjelp av blant andre Lars Saabye Christensen. I dag 14 år senere står han klar med den dyreste filmen siden Max Manus, og sin egen guttedrøm mellom hendene: Kongen av Bastøy.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra oppstillingsscenen i filmen med Kristoffer Joner som husfar. FOTO: AGNETE BRUN/4 ½

Jakten på Bastøy-guttene

Forholdene var harde, til tider groteske, og langt fra hva en vanlig ungdom vil kunne identifisere seg med i 2010.

– Prosessen starter med hvem du setter til rollen, og vi måtte finne noen som vi kunne tro levde på den tiden, sier Holst.

Guttene arbeidet ni timer hver dag, ofte krevende fysisk arbeid som å løfte tømmer. De kunne piskes til blods som avstraffelse, og ble i de verste periodene servert sild og bedervet mat.

– For mange ungdommer i dag er det å ikke ha sushi og Internett science fiction, sier Holst.


Det lyser plutselig mellom trærne. Noen har sladret. De lyser hele natten uten å finne dem. Neste morgen forskanser guttene seg i en ubebodd bygning, men de blir tatt og må motvillig stille seg opp på appellplassen hvor dagens arbeidsoppgaver skal fordeles.

Karl, Oskar, Alf og Norman nekter å følge ordrene. Da skjer det. Først en, så en til, til slutt er de 30–40 gutter som løper i samlet flokk mot båthuset for å stjele to båter de kan rømme med.

Men de ansatte har ringt politiet.


Regissøren tok inn tusenvis av gutter for å finne frem til de rette. Til slutt kom Trond Nilssen og Benjamin Helstad inn i rommet.

– Benjamin hadde kraften. Han er som en okse. Trond hadde noe av dette tidløse, og noe annet som vi så lå der, men som vi ikke fikk frem i auditionprosessen, så vi presset ham videre, og til slutt kom han på plass, sier Marius Holst.

Han sendte dem på bootcamp og lot dem prøve seg mot hverandre. Først en mot en, så mot bestyrer som i filmen spilles av Stellan Skarsgård, foruten Kristoffer Joner som den misbrukende «husfar» på hjemmet.

– Alle har spesielle personligheter og noen med bakgrunn fra institusjoner, noe som hjalp dem i arbeidet med å finne Bastøy-gutten i seg, sier Holst.


– Bevæpn dere! roper Karl.

Guttene griper steiner, stokker, stolbein og kniver – og forsvarer seg mot politiet. De ansatte ringer nå marinen. Fra Horten kommer panserskipet Norge med over 100 mann. De jager de redde guttene. Til slutt blir de tatt, og legges ned. For Karl, Oskar, Alf og Norman er tiden på skolehjemmet over. De får fengselsstraffer på opptil to år.


Regissøren håndplukket til slutt 20 unge gutter. Flere av dem hadde aldri stått foran et filmkamera før.

– Det kunne til tider virke umulig å jobbe med opptil 20 unge amatørspillere som ikke vet hvor de skal stå og eller hva som er forventet av dem. Men når du først knekker koden kan de levere så voldsomt, sier Marius Holst.

Du ser guttenes mytteri på kino den 17. desember.

 

Si din mening!

 
 
         
   

Fakta

behandlingen på Bastøy
*Gutter ble sperret inne i kalde arrestrom i uker av gangen og ble behandlet svært brutalt av de ansatte.
*Guttene ble avkledd og slått med to meter lange bjørkeris, løftet etter håret, ristet hardt, måtte gå med tomflasker rundt halsen og kledd opp i skjørt.
*De måtte spise tobakk og fikk pinner i munnen dersom de snakket høyt under arbeidet.
*Guttene ble utsatt for seksuelle overgrep, både fra enkelte ansatte og andre gutter.
*Under den verste perioden (1915–1943) kunne guttene bli låst inne i sovebur på lukket avdeling.
*Lederen under krigen var nazist, og flere av avstraffelsesmetodene var inspirert av konsentrasjonsleirene.
straff og overgrep
I 1907 kom romanen Under loven som på en rå og utilslørt måte beskrev forholdene på norske skolehjem.
Boken førte til noen forbedringer på Bastøy, men skolehjemmet ble ikke nedlagt før i 1970.
I 2004 ledet regjeringen den store offentlige utbedringen NOU 2004: 23 som avslørte omsorgssvikt og overgrep i institusjoner der barnevernet plasserte barn i tidsrommet 1945–80.
I dag vet vi at det fortsatt står ille til på barnehjem og ungdomsfengsler, og problemet er enda større med økningen av unge flyktninger som har opplevd krig på nært hold og kommer til Norge uten psykologisk støtteapparat eller oppfølging.
se også
Utstillingen "Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900–1953" åpner på Norsk Folkemuseum 15. desember.
TV-dokumentaren med foreløpig arbeidstittel "Bastøygutter" kommer på NRK før jul.
   

Tjenester

Mest lest

  • Byliv

    Oslo - en vakker by

    Det er slett ikke bare langs fjorden det kommer nye, spennende bygg. Årets kandidater til Oslo bys arkitekturpris...
  • Restaurant & Mat

    Pass deg for Rimi

    Rimi annonserer med fersk torsk, til tross for at den har vært frosset.
  • Film

    Burton i camp humør

    Om ikke Dark Shadows var basert på en TV-serie, ville Tim Burton vært den perfekte filmskaper til å finne...

forrige | neste

 
 
 
 
 
 
 

Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.

Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad

Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen

Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no

Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd

Webmaster

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern