oslopuls mener

Nesten fullkommen

Regissøren og skuespilleren Tom McCarthy debuterte med The Station Agent, en original tragikomedie om dvergen Fin som helst ville være alene. Nå dyrker McCarthy dette motivet videre med beretningen om den isolerte og utbrente professoren på 62 år som er tverr enkemann. Han kommer tilbake til leiligheten i New York og finner at en svindler har leid den ut til et elskelig par med innvandrere, fra Syria og Uganda. De blir.

Professoren får ny livsgnist, lærer seg å spille afrikansk tromme. Men en av innvandrerne arresteres og skal deporteres. Professoren kaster seg med forbløffende glød inn i kampen for sin nye venn, mot et rigid byråkrati. Vennens staselige mor kommer på besøk.

McCarthys film beveger seg langt i retning av det fullkomne. Den er i sjelden grad velbalansert i sin omgang med virkemidlene. Og i motsetning til mange andre opus som berører slike emner moraliserer og proklamerer den ikke. Tonen er vittig, stillfarende, diskret og nettopp derfor virkningsfullere. Sansen for rytme i fortelling og generelt språk er uttalt.

Richard Jenkins kjenner vi for mange komikerroller, gjerne i utkanten av handlingen. Her rykker han med sitt ulenkelige kroppsspråk inn i hovedrollen som blir både fengende og rørende. Tørrpinnen tør opp i møtet menneske med menneske. Og den sjeldne grad av disiplin og diskresjon fører til at The Visitor blir en svært velkomment visitt.

Den nedbygger med sin varme humanisme en firkantet fremmedfrykt som ikke er ukjent fra USA etter 11. september-sjokket.

Besøk denne.

Trailer: The Visitor

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!