film

Ukens filmanmeldelser: Mennesker i solen, 80 dager, Season of the Witch og Onkel Boonmee

En del filmelskere liker på en merkelig måte også de dårlige filmene. Det kan være noe ærlig over det dårlige.

Når fortellermagien er borte, sitter man gjerne og ser hva filmskaperne forsøkte å gjøre, og på en slags pervers måte kan man finne glede i smerten som oppstår av de hjelpeløse dialogene eller i forsøkene på å viderebringe informasjon uten at publikum skal tenke over at det er det som skjer.

Over tid kan man også se at det er mange måter en film kan være dårlig på, og at «dårlig», når det kommer til stykket, er et like upresist ord som «bra».

Season of the Witch er dårlig på såpass mange måter at den kan brukes som eksempel på det dårlige, i for eksempel et foredrag på filmskolen eller andre steder hvor det dårlige skal tematiseres. Og samtidig er den ikke så dårlig at den blir morsom. Filmer som får terningkast 1, er ofte morsommere å se enn filmer som får en toer. Toer er det verste av alt.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Nå begynner det å bli veldig lenge siden Cage spilte i en god film.

Korstogsridderne Behmen (Nicolas Cage) og Felson (Ron Perlman) deserterer når de skjønner at det å slakte ned forsvarsløse muslimer, ikke har noe med Gud å gjøre. Hjemme i Europa avsløres de som desertører og tvinges til å eskortere en heks til et kloster hvor hun skal få sin dom.

I en oppvisning av uintrikate og lite overraskende vendinger, feilslåtte actionkomedie-replikker og puslete spesialeffekter blir man sittende og tenke at stakkars Nicolas Cage må ha rotet seg ut i et økonomisk uføre. Filmen er idiotisk dårlig fortalt. Når ridderne går, må de samtidig si at de har gått hele dagen uten å treffe noen.

At filmen er blitt produsert, er pussig. At den kommer på norsk kino, er en blanding av flaut og interessant.