film

- Problemet for oss er at vi ikke lenger får tilgang på de nye filmene som skal vises på kino, og det gjør at vi nå kun kan vise eldre filmer som det går an å få tak i på filmrull eller Blue-ray, sier Joachim Solum, leder i studentenes filmklubb, Cinema Neuf.

På kort tid har Norge blitt verdens et av mest moderne kinoland. 420 kinosaler over hele landet er i dag utstyrt med digitale filmfremvisere, etter en nasjonal kinodigitalisering de siste årene.

De digitale filmfremviserne gjør blant annet at kinoene får mulighet til å vise filmer høyere kvalitet og i 3D, i tillegg til at de også kan arrangere direkteoverføringer av konserter og andre kulturarrangementer.

Fremviser til 300.000

Men til tross for at det er bred enighet om at digitaliseringen gjør at kinoene kan gi publikum et bedre tilbud, er det ikke alle som kommer like godt ut.

Da Oslopuls var innom Studentersamfundet rett i forkant av Filmnatta sist lørdag, et arrangement som holdes på begynnelsen av hvert semester hvor de viser tre filmer på én kveld, var det fortsatt ganske glissent med publikummere i Lillesalen.

- Tidligere har filmene som ble vist på Filmnatta for det meste vært førpremièrer på filmer som kommer på kino, og de arrangementene har vært blant våre mest populære. Da pleide vi å fylle alle de 120 setene i salen, men i dag var det vel en 30-40 stykker som møtte opp, sier Solum etter visningen.

Siden i fjor høst har Cinema Neuf imidlertid måttet nøye seg med å vise filmer som allerede har hatt kinopremière, noe som gjør at besøket har gått drastisk ned. Grunnen er at filmer som skal vises på kino i Norge nå utelukkende kommer i digitalt format, noe som krever fremvisningsutstyr til minimum 300.000 kroner. Det har ikke den lille filmklubben, som er en nullprofittorganisasjon som baserer seg på frivillig arbeid, råd til.

Filmnerdene

- Før pleide Filmnatta å bli så godt besøkt at vi tjente nok penger til å drive filmleie resten av semesteret. Da samarbeidet vi med filmdistributørene og betalte enten liten sum, eller fikk vise filmene gratis før de kom på kino. Til Filmnatta i år har vi betalt 15 000 kroner for å leie en filmfremviser, slik at vi kan vise to filmer på Blue-ray. Men vi mener fremdeles at Filmnatta er et godt arrangement, sier Solum.

Han understreker likevel at han ikke er imot digitaliseringen av kinoene, og sier at filmklubben nå er i gang med å se etter løsninger som kan gjøre at også de kan få digitalt fremvisningsutstyr.

- Selv om vi i Cinema Neuf er filmnerder, og har en forkjærlighet for 35 millimeterformatet, har vi jo lyst på digitalt utstyr vi også. Men med prisene som er på det digitale utstyret nå, har ikke vi hatt råd. Det hadde blitt grisedyrt for oss.

- Ikke filmklubbenes oppgave

- Vi har i all hovedsak tenkt på kinoene under digitaliseringen. Nå har alle kinoene i Norge blitt heldigitaliserte gjennom denne ordningen, noe som gjør at det ikke lenger tas inn analoge kopier av kinoklare filmer til Norge. Vi ser jo at det er et problem for filmklubbene, og det er synd at det er blitt slik, men visning av nye filmer er ikke filmklubbenes sentrale oppgave, sier Jørgen Stensland, avdelingsdirektør i bransjeorganisasjonen Film & Kino, som har vært ansvarlig for digitaliseringen av kinoene i Norge.

Organisasjonen har stått for 100 av de totalt 400 millioner kronene som er brukt på digitaliseringen.

- Hovedmålet med ordningen har vært å opprettholde den kinostrukturen vi har i Norge. I andre deler av verden har småkinoene vært i ferd med å dø ut, som følge av at de er blitt utkonkurrert av de store, kommersielle kinoene, sier Stensland.