film

Les ukens filmanmeldelser:
Play: Bortenfor de voksnes blikk | The Descendants: Det vi etterlater oss | Gutten og delfinen 3D: Delfiner og pene mennesker | Muldvarpen: Stilfullt spiondrama

Om teamet bak Mission: Imposible – Ghost Protocol virker lite interesserte i hvorfor agent Ethan Hunt havner i de spektakulære og nervepirrende situasjonene han gjør, er de til gjengjeld mer enn villig til å vise oss hvordan han snor seg ut av dem, det være seg russiske fengsler eller Kremls arkiver.

Til dette vies fullt fokus, med få distraksjoner hva gjelder dialog eller referanser til livet utenfor agenthverdagen. Et lurt valg, da de fleste skuespillerne i filmen har sin styrke i fysisk utfordrende scener, ikke i de følelsestunge.

Gummiaktig

Det har regissør Brad Bird skjønt, som herved har tatt sitt første steg ut av animasjonsfilmverdenen.

Et naturlig steg å ta, da Mission Impossible-filmene nyter å plassere agentene i menneskelig uoverkommelige situasjoner. Og Tom Cruise, som har et lettere gummiaktig preg, glir lett inn i dette actionuniverset, hvor han ikke behøver være annet enn en endimensjonal karakter: helten som redder dagen.

Anmeldelsen fortsetter under traileren.

Syltynt plot

Plottet er syltynt, som det skal være i filmer av denne typen, og det er lite å spore av politiske undertoner. At Jorden står i fare for å utraderes av en atombombe, behøver vi ikke bekymre oss særlig over.

Visst har Michael Nyqvist i sin kledelige skurkerolle lenge overtaket på Ethan Hunt og hans team, som får skylden for å ha sprengt Kreml. Men når motivet er å redde USAs ære, er det allikevel ingenting som kan stoppe Cruise.

Elastisk som få gjennomfører han de villeste vågestykker, og stuntarbeidet imponerer. Når han klatrer på utsiden av verdens høyeste bygning, setter vertigoeffekten inn for fullt. Det er synd at det norske kinopublikummet ikke får sett IMAX-versjonen av filmen, hvor effektene virkelig ville kommet til sin rett.