film

Han omtales som en sky, 84 år gammel orkide-dyrkende mann som holder til på et beskjedent kontor i den østlige delen av Boston.

Hans gange er ustø. Stemmen bærer heller ikke like kraftig som den gjorde i ungdommens dager.

Dette er mannen som benevnes som verdens fremste nålevende ekspert på ikke-voldskamp.

Tirsdag gjester Sharp Oslo i forbindelse med visningen av filmen How to start a revolution av skotske Ruaridh Arrow på Human Rights Human Wrongs-dokumentarfilmfestival. Se programmet og visningssteder på www.humanfilm.no

"Gene Sharp er ingen Che Guevara, men han har hatt mer innflytelse enn noen annen politisk teoretiker av sin generasjon", skriver Arrow i en BBC-artikkel om mannen han portretterer i den prisbelønte filmen.

I filmen trekkes Sharps navn frem som en viktig inspirator og arkitekt, blant annet bak fredelige revolusjoner i Serbia og Ukraina. Han var også til stede og drev kurs i politisk aktivisme i Beijing dagene før demonstrasjonene som endte med massakren på Den himmelske freds plass i 1989. Og han kobles til den arabiske våren og Occupy Wall Street-bevegelsen.

– En verdig kandidat

– Alle som er engasjert i freds- og konfliktarbeid bør gripe denne sjansen til å samle inspirasjon og visdom fra en av verdens største tenkere rundt ikkevold, skriver Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforsking (PRIO) i en introduksjon om Gene Sharp før dokumentarfilmvisningen i Oslo.

Han nevnte selv Sharp som en av de heteste kandidatene til å få Nobels fredspris i 2010 da han publiserte sin årlige spekulasjonsliste på nettet.

- Selv om Sharp ikke selv promoterer sitt kandidatur, mener jeg at han ville vært en verdig prisvinner og jeg håper Nobelkomiteen vil lytte til det, skriver Harpviken.

Startet i Burma

Et av Sharps markante livsverk er en 198-punkts manual kalt Fra diktatur til demokrati. Den er oversatt til mer enn 30 språk. (Her kan du lese den på engelsk.)

Saken fortsetter under bildet

Livsverket kan leses og videreformidles på nett - helt gratis og lovlig.

Den revolusjonære håndboken på rundt 70 sider ble opprinnelig skrevet på oppfordring fra burmesiske aktivister, og trykket i Bangkok i 1993.

Siden har den sirkulert i papirversjon og digitalt i vide kretser, og opp gjennom årene har kontoret i Boston blitt et stadig mer attraktivt pilegrimsmål for demokratitrengende aktivister fra hele kloden.

- Jeg er alltid forsiktig med å gi dem konkrete råd. Det er så mye jeg ikke vet om deres situasjon. Isteden ber jeg dem om å gå og lese. Alt står jo i manualen. Der har de instrumentene. Men de må selv finne ut hvilke instrumenter som passer til deres egen virkelighet, sier Sharp i et telefonintervju med Aftenposten.

Snudde hæren og politiet

Blant dem som roser Sharps håndbok i dokumentarfilmen er lederen av den serbiske frigjøringsbevegelsen Otpor, Srdjan Popovic.

Han forklarer hvordan teknikkene som er beskrevet i boken gjorde det mulig for demonstrantene å snu politiet og hæren og vinne deres tillit, før Milosevic-regimet ble tvunget til å gå.

Sharp sier selv at de 198 punktene er utformet på bakgrunn av livslang forskning på hvordan folk med enkle og temmelig universelle teknikker kan velte regjeringer.

Våknet i Norge

- Alle makthavere er avhengige av at folket adlyder dem. Makten er bygget på pillarer som vil rase sammen dersom noen klarer å organisere kraftig nok motstand – helt uten bruk av våpen eller vold, sier han.

- Mye av min inspirasjon og fokuset til å utvikle disse teoriene fikk jeg faktisk i Norge på 1950-tallet. Jeg ble invitert fra Oxford University i Storbritannia til å arbeide ved institutt for samfunnsforskning ved Universitet i Oslo av filosofiprofessor Arne Næss og instituttleder Erik Rinde, sier han.

- Jeg møtte blant annet Mari Holmboe Ruge, datter av Haakon Holmboe, som var en viktig person i organiseringen av lærernes ikkevoldskamp mot nazistene under 2. verdenskrig. Måten de arbeidet på var helt ny for meg, og gjorde dypt inntrykk. Perioden i Norge var svært viktig, og den påvirket retningen på mitt arbeid i mange år etterpå, sier han.

-Arne ble en svært god venn av meg, og han tok meg til og med på hytta oppe i Hallingskarvet. Jeg hadde aldri hatt ski på beina før, og tidvis gikk det mer bakover enn forover på vei opp, ler han om besøket i den norske fjellheimen.

Iran: En CIA-agent

Makthaverne i Iran og president Hugo Chavez i Venezuela er blant statslederne som er blitt skaket og skremt av Sharps revolusjonshåndbok. Sharp forklarer selv at han og hans Albert Einstein Institution i en årrekke har hatt bred kontakt med demokratiforkjempere fra de to landene.

I en animert iransk propagandavideo fra 2010, som florerer på Youtube, blir Sharp fremstilt som en CIA-agent, utsendt fra det Hvite Hus for å velte regimet i Teheran. I klippet sitter han i det ovale rom i angivelig konspirasjon med blant andre John McCain og George Soros.

- Det er helt latterlig. Hvis du hadde sett de kummerlige forholdene på kontoret som er her hjemme hos meg, så ville du skjønt at vi ikke har noe som helst med CIA å gjøre. CIA kom faktisk til meg en gang og foreslo samarbeid og pengestøtte, men det var helt uaktuelt. Det ble blankt avslått, sier Sharp.

Ga antikupp-råd

- Da Hugo Chavez høylydt påsto at vi forberedte et mykt kupp mot ham, sendte jeg ham likegodt et brev med enkle råd om hvordan man kan avverge et slikt kupp. Jeg la også disse rådene ut på nettstedet vårt. Etterpå ble det ganske stille fra den kanten, ler han.

- Hvilken demokratikamp er du selv mest stolt over å ha blitt koblet til?

- Jeg vet ikke. Det er ikke opp til meg å bedømme, og hvordan skal du egentlig dokumentere sånt? Vi har sett, blant annet i forbindelse med opprøret i Egypt, at enkelte kilder gir kreditt til meg og mitt arbeid. Like etterpå sier andre i det samme landet at de aldri har hørt om meg, og at jeg overhodet ikke har hatt påvirkning der. Hva er sannheten? Jeg tror man må være forsiktig med å ta for voldsomme konklusjoner. Håpet mitt er at rådene mine vil fortsette å gjøre verden til et tryggere og bedre sted for folk, svarer han.

Se programmet og visningssteder på www.humanfilm.no