film

Ukens filmanmeldelser: Pus med støvler, Snøen på Kilimanjaro , Blodig alvor og Mamma Gogo

Den forfengelige kvinnebedåreren, Pus med støvler, har lenge vært en av de mest eiendommelige animasjonsfilmdyrene på lerretet.

Det er derfor meget begripelig at DreamWorks avvikler Shrek-franchisen, for heller å begynne på med nytt med filmenes beste karakter: pusekatten med den spanske aksenten og innsmigrende vesen.

Det er Antonio Banderas som har gjort Pus med støvler til en fabelaktig suksess, og har tilført figuren selvhøytidelighet og sårbarhet, en frisk vri på Brødrene Grimms oppofrende eventyrfigur.

Den underholdende åpningssekvensen dveler ved det selsomme kattedyrets karaktertrekk, en katt som i begynnelsen av filmen sprader resolutt inn gjennom svingdørene på en bar og bestiller seg en leche, for så å lepje den i seg som om det ikke var noen morgendag.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

FOTO: UIP

Hjemlandet Mexico er settingen og har her inspirert velturnerte parodier på spaghettiwesterns og Zorrofilmer. Banderas har selv portrettert Zorro på lerretet, men er langt mer underholdende som hans arvtager i Pus med støvler.

Et nytt rollegalleri er på plass for å erstatte Shrek, eselet og prinsessen – barndomsvennen Lille Aleksander Trille som ikke bare har rent mel i posen, og Kitty Silkepote. Disse karakterene, med flere, er filmens styrke, mens svakheten er det slarkete handlingsforløpet.

Å legge norske stemmer på filmen er ingen lett jobb, da Banderas i så stor grad assosieres med karakteren og er skyld i dens popularitet. Uten å henfalle til det masete eller umusikalske hva gjelder den spanske aksenten, gjør Christoffer Staib en utmerket jobb som den norsktalende Pus.

Dessverre er han ganske alene om dette, da de andre karakterene er dubbet med liten iver og omhu, særlig synd er det at Kitty Silkepote (som i originalversjonen er dubbet av Salma Hayek) har mistet både fyrighet og aksent.