Sean Penn og Frances McDormand
Foto: Norsk Filmdistribusjon
Sean Penn og Frances McDormand
Foto: Norsk Filmdistribusjon




Publisert: 23.02.12 00:00
Tid og sted: This Must Be the Place
Også anmeldt: Maktens menn | Safe House | This must be the place | The Artist
Paolo Sorrentino har en stund tilhørt toppsjiktet av europeiske filmkunstnere. Il Divo var hans store gjennombrudd – en film som med særpreget, nesten subversivt visuelt mesterskap, skildret maktens labyrinter rundt tidligere statsminister Andreotti.
This must be the place er noe helt annet. Mens Il Divo har et tempo og artisteri som krever flere gangers gjennomsyn, er tempoet denne gangen dratt kraftig ned. Vi møter den dypt deprimerte, middelaldrende rockestjernen Cheyenne (Sean Penn) som trekker åpenbare veksler på Robert Smith i The Cure, både visuelt og karrieremessig. Hans storhetstid som artist er tilbakelagt, og formuen er investert i aksjer og et palass der han bor sammen med sin hustru.
Cheyennes monotone måte å snakke og bevege seg på kan tyde på at han er en eksjunkie. Han har problemer med å takle hverdagen og får store kvaler når faren i USA ligger for døden. Han reiser motvillig tilbake til hjemlandet, og vi blir introdusert for det jødiske, ortodokse miljøet han en gang var en del av.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
![]() |
Kanskje er rockens transformerende kraft god nok forklaring på Cheyennes usannsynlige klassereise. Det som følger, er uansett enda mer uforklarlig: Cheyenne bestemmer seg for å finne en nazibøddel som ydmyket faren hans i en konsentrasjonsleir 60 år tidligere. Han reiser over det amerikanske kontinentet, uten å vise særlig interesse for det som skjer rundt ham, og vi ender opp med en gåtefull ”lærdom” om at det kanskje ikke var så stor forskjell på faren og hans bøddel.
This must be the place er hverken en rocke-biopic eller en holocaustfilm, men en eksentrisk og ufullstendig komedie om menneskeskjebner som er ute av stand til å kommunisere meningsfullt med hverandre – i det som må være Sean Penns minst dynamiske rolleprestasjon noensinne.
Her er likevel en god del å fryde seg over: Penns innadvendte rollefigur kan være morsom, og veteranen Judd Hirsch er strålende som nazijeger. Og sist, men ikke minst, er tittelmelodien viet en rørende sekvens i New York, der artisten David Byrne spiller live til Sorrentinos utsøkte kamerainnstillinger.
Tid og sted: This Must Be the Place
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
Oslo - en vakker by
Pass deg for Rimi
- Vi kan ikke bevare gårder bare fordi de er gamle
Burton i camp humør
Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad
Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern