film

Tid og penger: Maktens menn

Også anmeldt: Maktens menn | Safe House | This must be the place | The Artist

De sirkler rundt hverandre i en tilsynelatende vennskapelig konkurranse, men med dolken lett tilgjengelig. Det er valgkampstrategene som har hovedrollene i Maktens menn, presidentkandidatene er kun bipersoner.

Honorar fra DNB

Som vi har fått erfare i DNB-landet Norge, tar George Clooney godt betalte reklamejobber for å finansiere nettopp egne prosjekter som dette. Clooney har regien og spiller selv den demokratiske presidentkandidaten Mike Morris, men overlater for det meste scenen til et uhyre attraktivt team av mannlige skuespillere, nemlig Ryan Gosling, Philip Seymour Hoffman og Paul Giamatti.

Det kan ikke gå galt. Maktens menn er profesjonell og velspilt. På karakteristisk vis er Ryan Gosling oppsiktsvekkende rolig i rollen som den talentfulle strategen Stephen Meyers. Gosling dyrker et tilnærmet monotont ansiktsuttrykk, noe som gir de små, uventede bevegelsene desto større effekt.

Unge jenter

Anmeldelsen fortsetter under bildet

George Clooney

Det er Stephens vei fra politisk engasjement til kynisk maktbruk som danner ledetråden i Maktens menn. I guvernør Mike Morris har han funnet det han mener er en rettskaffen og ærlig politiker. Men naturligvis må også Morris avsløre brister i personligheten.

Tid og penger: Maktens menn

På dette punktet blir Maktens menn i overkant realistisk for sitt eget beste. For selvsagt dreier det seg om kvinnehistorier og kritikkverdig sex.

Evan Rachel Wood spiller den unge assistenten Molly, som begynner med å skaffe take away-kaffe til de viktige herrene og ender som elskerinne til et par av dem. Hun blir en tikkende medieskandale. Dramaet rundt henne gir Maktens menn en tragisk nerve, samtidig som det repeterer de mest opplagte klisjeer om det indre livet i politiske miljøer.

Pynt

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Ryan Gosling

Slik mister filmen kritisk potensial. Politikk og ideologi blir ufarlig staffasje i det som fremstilles som et forhåndsbestemt spill mellom kjønnene. Det er kun pynt når valgkampplakatene for Morris henter ikoniske trekk fra Obamas kampanje.

Maktens menn er velsmurt, underholdende og fort glemt.

Tid og penger: Maktens menn