oslopuls mener

Fet av griseprat

Fatso er en tragikomedie om forsøksvis frigjøring fra noe som mange anser som latterlig: Fedme, ensomhet, seksualhemninger og jomfruelighet. Den sier også mye om mobbingen som følger samfunnets ureflekterte, nådeløse og herskesyke sexpress.

Regissør Arild Fröhlich viste i debuten Pitbull-Terje følelse for overvektige og den mobbingen som følger en slik tilstand. Den aktuelle og velvokste Fatso heter Rino, på rundt 30 år. Han murer seg forskremt inne i en trygg leilighet arvet etter farmor. Her endrer intet seg, alt forblir som før. Det er en plage for ham å gå ut.

Les vårt intervju: En helt alminnelig sprengkåt tjukkas

Bare en venn

Rino har bare e´n kamerat, som til gjengjeld er stor i kjeften.

Fatso lever av å oversette bruksanvisninger fra tysk og hygger seg med å lage tegneserier i svarthvitt. Seksuallivet innskrenker seg til porno, masturbering, består først og fremst av frustrasjon og skam. Sexfantasiene beskrives via animasjon i svarthvitt, et greit teknisk grep.

Filmen er langt på vei som en indre monolog, det meste fortelles fra hans subjektive synsvinkel. Og altså innestengt i leiligheten.

Får leieboer

En ung svensk jente flytter inn som leieboer. Og hormonstormen øker, om mulig. Rino må risikere mer nå, utfordres til å bli sosial, for det meste i et meget trendy ungdomsmiljø som er utagerende, iallfall språklig.

Rinos univers karikeres, men ikke bare. Det dras også mot moll. Her er både karakterkomikk og situasjonskomikk, rappe replikker og kjærlig satire. Samt vemod og svart desperasjon. Noen av pinlighetene er nok gjenkjennelige for gutter, om ikke alltid til de milde grader.

I hovedrollen gjør Nils Jørgen Kaalstad voksen manns jobb. Hans svettende Rino påkaller sympati, under alle ydmykelsene og selvplagene. Kyrre Hellum gjør en saftig innsats som kameraten med den store kjeften.

Den unge svenske hovedrollen avleverer ikke sine replikker på en tilstrekkelig distinkt måte. Dermed får vi ikke riktig fatt i figuren, som både skal være verdensvant og søtt naiv.

Fotoet holder seg til en strikt fargeskala med stor disiplin. Musikken er svært veltilpasset.

«Knullegutt» for tøft.

Lars Ramslies opprinnelige roman skulle i filmutgave omdøpes til «Knullegutt».

Les mer: Knullegutt blir Fatso

Det ble forhindret, som for provoserende og feiladressert. Og litt for pubertalt. Nettopp.

Dialogene har et ordforråd som tidligere ble forbeholdt doveggene. De vil nok dele publikum i to. Og de som er uvant med ungdommelig urban sjargong, vil ha sine problemer.

Jeg synes nok at filmen er for manisk og ukritisk opptatt av tankegangen bak sjargongen. Den kunne godt ha vært problematisert mer og blitt mindre pubertal. Ikke så ensporet, akkurat som om livsutfoldelse bare foregår via kjønnsorganer.

Men midt i det hele bor en øm film som strever med å komme ut. Kaalstad gjør en respektabel innsats for å forløse sin tragikomiske figur.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!