oslopuls mener

Uten Bond på raseriet

Kan en superhelt vise sorg, savn og sinne? For første gang er den kjølige og velkontrollerte James Bond rasende.

I "Quantum of Solace" søker han seg «en dose trøst» etter at hans kjæreste ble drept i den foregående Casino Royale. Vi står altså overfor et oppbruddstegn i den 22 filmer lange opusrekken, en direkte fortsettelse. Bond er besatt av tanken på å finne ut hvorfor hans livs kjærlighet, Vesper Lynd (Eve Green), ble drept og hvem som gjorde det.

Raseriet er så sterkt at sjef M (Judi Dench) blir bekymret over hans sinnstilstand. Det var ikke slik forrige gang agenten mistet sin ferske hustru, via James Bond i hemmelig tjeneste eller On Her Majesty’s Secret Service.

Et ensomt menneske.

Sveitseren Marc Foster (Monster’s Ball, Drageløperen) forsøker ved hjelp av 200 millioner dollar i produksjonsomkostninger å gjøre noe mer av et menneske av figuren.

Tidligere har Bond vært kynisk hedonist og byråkratisk morder, med dyrisk, ofte dødelig tiltrekningskraft, fartsglad, fri for smil, men med glede av blødmer og ordspill i fjortisklassen. Etter 11. september er verden blitt råere, terroren er farligere enn den kalde krigen. Er han skurkene moralsk overlegen? Tja . . .

Bond er iallfall ikke mer en leken spesialeffekt, men et ofte ensomt menneske med mørke, mystiske sider. Myten behandles med tilløp til sjelfull tone, blir mer av en karakterstudie som utspilles i form av et hevndrama.

Opp til oss.

Den virile og uberegnelige Daniel Craig med det rundjulte bokseransiktet er en dreven skuespiller som kan gjøre Bond til noe annet. Han fjerner seg fra Sean Connerys definisjon av figuren. Og så innrømmes vi mer plass til vår egen fantasi, for vi må selv tolke Forsters ofte knappe antydninger om hva det er som driver Bond-figuren.

Forster fjerner også mange av gimmickene, som Q. Eller standardreplikker. Fortekststilen er også omskapt.

Og så gjør Forster annen akt av Puccinis lidelses- og lidenskapsopera Tosca til ildfull bakgrunn for forrykende action. Stramt, stilisert og dramatisk.

Silkeglatt skurk.

Der vann er mer verdt enn olje: Bond og Camille i ørkenen.

Ikke for det, selvsagt møter Bond nye vakre kvinner, som Olga Kurylenko, som også er ute etter hevn. Eller Gemma Arterton. Superskurken spilles silkeglatt og dermed farlig av Mathieu Amalric (Sommerfuglen og dykkerklokken). Han utgir seg for å være opptatt av miljøvern.

Jo da, filmen har rasende forfølgelsesscener. Her har Forster lært mye av Jason Bourne-serien, hvor tilskueren ikke kunne glippe med øyelokket. Da gikk man glipp av mye.

Lykkes den kunstnerisk selvbevisste Forster å gjøre en karakterstudie av Bond som teller og ikke bare blir jåleri? Et stykke på vei, noe mer enn vanlig. Forster kommer brukbart fra det freidige forsøket på noe jeg aldri trodde jeg skulle få se.

Lydquiz: Hvor kjapt tar du Bond-låtene?

SE TRAILER: QUANTUM OF SOLACE

5 heftige høstfilmer

Nye Bond gruser tidligere rekorder

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!