film

Den amerikanske forfatteren Truman Capote var en blasert dandy og en ivrig selskapsløve, en forfengelig posør og en beregnende egosentriker. Han var også sjarmerende, begavet og våget å spøke med sin homoseksualitet, noe uhørt på hans tid.

I årene 1955-66 arbeidet han frem en ny litterær blandingsgenre, "the nonfiction novel" eller "ikke-fiksjonsromanen". Her skulle ingenting være fantasi. Dokumenter, samtaler med vitner og gjerningsmenn, samt Capotes egen observasjonsevne ble formet til en roman som bare skulle inneholde virkelighet. Skapelsesprosessen var mer enn slitsom. For virkeligheten er en farlig herre.

Capote døde, uthult og ødelagt i 1984, etter sin litterære sensasjon og sitt moralske sammenbrudd. Han siterte gjerne den hellige Theresa av Avila: - Det utgydes flere tårer over bønner som blir hørt enn over bønner som ikke høres.

Kjendis.

Capote var 35 år da han dro til det landlige Kansas som reporter for det urbane tidsskriftet "The New Yorker". Han hadde med seg barndomsvenninnen Harper Lee som assistent, hun som underveis ble berømt for sydstatsromanen "To Kill a Mockingbird".

"Med kaldt blod" skildrer mordet på fire medlemmer av en farmerfamilie. To omstreifere med kriminell bakgrunn ble dømt. Årsaken til ugjerningene ble aldri klargjort, helt ut.

Capote var en fremmed fugl i dette landsens miljø som tillegges mange helstøpte egenskaper, fjernt fra forfatterens påfuglverden. Men han var også kjendis og ble dyrket som det, selv i det fjerne Kansas. Han fremsto som en litterær popstjerne.

Capote gjorde seg kjent med de dømte, skaffet dem juridisk hjelp. Han forelsket seg i en av dem og ville vise verden hans menneskelige side. Men da han hadde fått nok ut av duoen til å fullføre sitt prosjekt, ble de to droppet.

Capote var riktignok til stede under henrettelsen. Han var sant å si lettet over at de ble henrettet, av hensyn til romanen. Men opplevelsen påskyndet hans sammenbrudd. Romanen gjorde ham udødelig, men til en dødelig pris.

Dynamisk og dyp.

Debutantregissør Bennet Millers biografiske film er dynamisk, spennende og lodder dypt. Philip Seymour Hoffman i hovedrollen er en sensasjon, uten tvil sin generasjons fremste skuespiller. Ikke bare gjenskaper han Capotes nasale fistelstemme, samt hans evne til å avlevere giftige replikker på helt henslengt vis, elegant og kjølig. Men Hoffman tydeliggjør også selvmedlidenheten, den voksende egosentrisiteten og den økende ensomhetsfølelsen. Overveldende.

Også birollene er uvanlig presist besatt. Alle belyser hovedrollen på sitt vis. Etterforskeren Chris Cooper holder sitt raseri over mordene under kontroll. Morderne spilles med nifs troverdighet av Clifton Collins og Mark Pellegrino. Catherine Keener er en tålmodig og mykt ironisk Harper Lee som sakte tar avstand fra sin selvdyrkende venn. I denne filmen stemmer hver en tone, hver en fargenyanse, hvert et blaff av sjel og sinn.

Ikke-fiksjonsromanen ble et mesterverk. Filmen om dens skapelseshistorie er i samme klasse.