Carmen ble en musikalsk fulltreffer. For første gang fikk vi et inntrykk av hvilke musikalske muligheter som ligger i rommet. Det er bare å glede seg til...

Carmen ble en musikalsk fulltreffer. For første gang fikk vi et inntrykk av hvilke musikalske muligheter som ligger i rommet. Det er bare å glede seg til hva som kan komme.

Et fulltonende orkester lå i bunnen med en strålende opplagt kapellmester, franske Marc Soustrot, som fikk det til å klinge. Dette har vi aldri tidligere opplevd på våre kanter.

Grenseløst.

Full av energi. FOTO: ERIK BERG

Det klang rått og godt, vakkert og bredt, og med en besmittende energi. Og best av alt: De musikalske antydninger kom til sin fulle rett – hengivenheten, desperasjonen, aggresjonen og den vakre og grenseløse kjærligheten. Slik skal opera være for at vi kan liste oss ut av hverdagens trivialiteter, bli løftet opp og se korrektivene vi trenger.

Noen av hovedrolleinnehaverne har arbeidet sammen tidligere, også i denne operaen. Det var på ingen måte en ulempe. At det også var en samproduksjon med engelske Covent Garden, bidro til kvalitetsnivået.

Ingebjørg Kosmo i tittelrollen er i flott utvikling, og denne gangen strakk hun seg i retning av den skruppelløse og beregnende som i ett og alt sto seg selv nærmest. Hun fikk også frem svingningen mot den fatale avslutningen der bevisstheten om enden var malt i ansiktet.

FOTO: ERIK BERG

Latviske Aleksanders Antonenko sang praktfullt. Den dramatiske tenorstemmen hadde utrolig gjennomslag, og den var i seg selv kvalifiserende til rollen som Don José. Kontrasten kom med Marita Sølberg som Micaëla. Hun sang såre vakkert, og var den hengivenhetsfulle som bare ville det beste for den selvsentrerte Don José. Ole Jørgen Kristiansen var velklingende Escamillo som søkte å vise seg fra sin beste side.

Produksjonen.

Lidenskap i "Carmen". FOTO: ERIK BERG

Den var omfattende. Aldri tidligere har det i en norsk Carmen vært så mange på scenen. Her var mennesker og dyr, akrobater og sangere bundet sammen av livgivende musikk og velplassert regi, alt i fortreffelighetens ånd.

Orkestret spilte praktfullt. Dette var i et øyeblikk et helt annet ensemble enn det som var å høre i den gamle orkestergraven – samstemt, energisk, virtuost og flott. Alle musikerne har sin andel i det, så absolutt også kapellmester Marc Soustrot.

Vi fikk oppleve det som må bli varemerket på Bjørvika-operaen, det beste vi kan tenke oss.

Skjul anmeldelsen