Les intervju med guttene: Nye personligheter  samme suksessformel Etter en fem år lang suksess med sitt forrige show, The Fast Show, TV-serien Snabbgrabbar...

Les intervju med guttene: Nye personligheter – samme suksessformel

Etter en fem år lang suksess med sitt forrige show, The Fast Show, TV-serien Snabbgrabbar med Raske Menn og en aldri så liten filmrolle for en av gutta, er den kortbuksede trioen tilbake med et nytt show. Unnskyld, to show. Nummer to gjøres unna rimelig raskt, men man får unnskylde at det her ikke får en egen anmeldelse.

Raskere.

Det har skjedd en del siden guttene sjarmerte støvlettene av publikumet sitt på Smuget høsten 2004. Den gangen hadde Anders Hoff, Øyvind Rafto og Calle Hellevang-Larsen en mer rufsete undergrunnsvibb, mens de i dag er proffere, og om mulig, enda raskere.

Overgangen til Edderkoppen var etter denne anmelders smak ikke helt vellykket. Universet deres kler intimiteten en mindre scene byr på. Sett slik fungerer Raske Menn perfekt på Christiania Teater, hvor de hadde première i går.

FOTO: Svein Erik Dahl

Det starter lovende til melodien av The Knacks, "My Sharona", et peprende tempo og absurditeter som utfordrer publikum til å henge med. Det er fremdeles nedstrippet, musikalsk og naivistisk, og kanskje på sitt beste i det musikalske. Her er referanser til filmer som Deliverance og en antimobbedans som sender tankene til kultklassikeren Napoleons Dynamite.

Blant høydepunktene som viser Raske Menns kreative overflod, er et fantastisk nummer om peptalk mellom to hunder før en hundeutstilling, et messingblåserløp, en hypotetisk puppediskusjon og et rimelig absurd horrofilminnslag midt i syngingen av den irske «Danny boy». Den talentløse strykekvartetten mot slutten ga også mersmak, og følelsen av at Raske Menn kan bestige tinder når de tillater seg litt effekteri.

Upåklagelig.

FOTO: Svein Erik Dahl

Mimikken til Calle Hellevang-Larsen er fremdeles i en klasse for seg, og scenevantheten og dynamikken de tre herrene imellom er upåklagelig. Tross originalitet og sjarmerende gutteaktighet, har jeg likevel et lite problem med fraværet av nettopp de store brølerne.

Det er nesten for trygt og godt i Raske Menns revyunivers. Der vi i stor grad sitter isolert fra verdens ironiske populærkultur, blir trioen tidvis litt vel søt og guttete.

Et annet minus er at de av en eller annen grunn har bestemt seg for at de stadig skal bryte ut av illusjonen ved å «ta seg sammen», eller forklare bakgrunnen for sketsjen. Dette gjør overgangene mellom revynumrene unødvendig abrupte, og tar luven av latteren som har bygget seg opp. Grepet burde nok vært forlatt på idéstadiet.

FOTO: Svein Erik Dahl

Får man valuta for pengene? Man får en universalrevy, familien kan gå sammen, fansen kan finne nye sitater å kopiere, og isen kan smelte på en date eller to denne høsten. Spanderer jobben julebordet her, er det bare å glede seg. For tiden flyr med Raske Menn, og da har de gjort noe riktig.

Skjul anmeldelsen