Revygenren er i krise, får vi høre over høyttalerne i det forestillingen starter. Til melodien av Michael Jacksons «Earth song» får vi også vite at redningen...

Revygenren er i krise, får vi høre over høyttalerne i det forestillingen starter. Til melodien av Michael Jacksons «Earth song» får vi også vite at redningen heldigvis er nær, Reformasjonen. Årets Grefsenrevy lykkes godt med å kutte revyen ned til hva det egentlig handler om, sketsjene.

Stor spennvidde

Dessverre er det stor spennvidde i kvaliteten på dem. Noen utvikler seg til absurde nummer hvor publikum hyler av latter, som «Lynkurs i vitsing», mens andre hadde trengt en oppstramming og et klarere sluttpoeng.

Anna Jahr Svalheim

Særlig i første del kunne noen av numrene med fordel blitt kuttet ned. Ikke fordi de er dårlige i seg selv, men fordi måtehold er en dyd når revy oppsettes.

I de små absurde sketsjene på rundt et halvt minutt som krydrer revyen underveis, viser reformatorene at de egentlig har et godt grep om måteholdet, mens det virker å glippe litt i de lange sketsjene, som «Følelser i parken» og «Avhøret».

Finner formen etterhvert

Christian Johansen

Reformasjonen er en kjapp og småfrekk revy som ikke er redd for å nevne sex og runking i tide og utide. Det kan være skikkelig morsomt, og skikkelig kleint om det kommer i for mange sketsjer etter hverandre, slik som i revyens første del.

Gode sketsjer blir noen ganger svekket av slike billige poenger og overspill. Heldigvis virker det som revyen mer finner sin form mot slutten av første del og i andre.

En stor stjerne

At denne revyen får fire betyr ikke at den ikke får deg til å le så du får vondt i magen iblant.

Man kommer ikke utenom Herman Opedal, som enten han er programleder for en stavekonkurranse for folk som stammer, en krysning mellom Martin Luther og Martin Luther King jr. eller en idiot som roter til lyd- og lysanlegget, har publikum i sin hule hånd. Med hans fantastiske kroppsspråk og scenefølelse leverer han blant de beste karakterene jeg har sett på skolerevyscenen i år. Også Gorm Grømer mestrer scenen godt. Han drar ting litt for langt, som i «Min drømmesketsj», og kommer unna med det.

Noen totalreform av skolerevyene serverer ikke Grefsen publikum, men en revy som smeller til med noen skikkelig bra sketsjer innimellom, har de fått til.

Skjul anmeldelsen